Sivilstatus: kanskje en dag...

 Hei.
Her kommer et innlegg om noe som ikke inneholder noe som helst om trening, vektreduksjon eller sunn mat. 
Dette skal handle om singellivets gleder og sorger. 

Jeg er selv skilt for 7 år siden, og har vært sånn noenlunde singel siden da.
 Altså, ikke noe nytt forhold. Jeg har snublet innom noen nettsider i løpet av disse single årene, men trukket meg ut derifra etter noen litt kjedelige bommerter. men også litt interesante erfaringer... 
Men som tidligere håndballspiller er jeg vant til å bomme, og til å tape, og gjør det som regel med stil ... (men dette skulle ikke handle om trening). 
For min del er det blitt en vane å være singel, og jeg synes det er helt ålreit. Må innrømme at de få gangene jeg har vært i fare for å finne noen litt mer interessant enn vanlig, har stresset og panikken overmannet meg og jeg har klart å jage vekk eller ødelegge alt som kanskje kunne fått spire å gro i fred og ro. Enda flauere er det å innrømme den stoooore misforståelsen og den moderne form for "dating-kultur" for jeg fullstendig har misforstått og gått glipp av. 

Jeg kunne ønske jeg var singel i gamledager!! Når en tok seg tid til å bli godt kjent, gå på date, oppleve noe fint sammen og prate om alt mulig, få følelser for hverandre FØR  en eventuelt ble sånn fysisk kjent med hverandre på det intime stadiet og dermed kunne kalle seg kjærester. Men sånn menn finnes ikke lengre, tror jeg i hvert fall da. Sikkert ikke så mange damer igjen av den sorten heller, men jeg har ikke noen erfaring der. 
Jeg tenker og grubler mye om mangt, og nå er det dette temaet som får min oppmerksomhet. Jeg furter ikke for at jeg ikke helt har draget eller får dette til, jeg har vanligvis ikke sosiale vansker, men på dette området er jeg totalt sosialt handikappet. Hørte på radioen i dag at det ikke bare er meg som sliter da. Det var en lettelse. Det er i hvert fall de som er på nettsider og leiter etter kjæreste som strever mest. for hvis du bare er ute etter et eventyr, er det veldig lett. Hvis du er av den gameldagse sorten som vil finne en kjæreste, kommer problemene og vanskene sa radioen min... 
Jaja, en kan ikke drive å klage og sånn, det kommer en ikke langt med. Og det er et spill på nettet som jeg aldri har taklet. For en kan risikere å få så mange "matcher" at en ikke klarer å velge bare en, det er som en diger godepose med alle de beste bitene, ikke lett å la resten ligge igjen, når en har spist en bit liksom.... og hvor mange "biter" har en godt av da liksom??


Så til deg som er gift eller i et ekte forhold: TA VARE PÅ DET!! REPARER DET SOM IKKE FUNKER OG DYRK DET SOM ER BRA!!!! Gresset er IKKE grønnere på den andre siden, og ny partner komme ikke rekende på en fjøl, hest eller annet uansett hvor fin du smiler! 

Til deg som er singel: Hvis du finner en du liker eller har sansen for, ikke sluk vedkommende rått!!! La han eller henne få puste og finne ut av ting selv. Ikke vreng deg i all din iver etter å kapre vedkommende . Gode Ting Tar Tid. 

Dette er velmente råd, mest til meg selv, men kanskje også noen andre kan ha nytte av dette eller kjenner seg litt igjen i noe av det jeg skriver?