Alltid litt kjole-sur?

Hei
Det hender oftere og oftere at jeg kommer opp i situasjoner der jeg tenker det er normalt og gøy å pynte seg litt ekstra...

og hver gang jeg tar fram finklærne kommer det en svak følelse av mistrivsel og ubehag over meg som jeg ikke helt har vært fortrolig med.
Så kom jeg på hvorfor jeg har det sånn... det henger så nært sammen med den prosessen jeg har vært i for å gå ned i vekt og leve meg til et sunnere liv. Min indre motivasjon for å starte på den vanskelige vei ned i vekt, og det er ikke så lett å endre vaner som en kanskje skulle tro. Min drivkraft vokste seg fram ved ønsket om å «føle meg fin på fest». Jeg fant målet mitt nedskrevet i en gammel kursbok fra 2012 tror jeg. Det var lurt å ha dette nedskrevet . For en kan lett glemme hvor en startet når en er så nært målet.

Hele denne arbeidshelgen med Roede er en fest egentlig. Ikke den type fest en først og fremst tenker på. Vi har jubileum i år, og vi er i endring.

Jeg elsker endring!! For det gjør noe med meg, jeg kan være med å endre, jeg blir betydningsfull og viktig.

Så i går da jeg kledde meg i kjole til felles jubileumsmiddag kom det gamle tungsinn luskende nesten litt umerkelig. For slik av det for meg før min store endringsprosess startet... Da var jeg alltid så lei meg, skamfull og flau over den digre kroppen min og kunne ikke fordra å pynte den . Strømpebukse og fine kjoler, skjørt og bluser ble liksom helt feil og helt latterlig på min kropp. Min indre dialog var så fæl, at jeg umulig kunne føle noen glede . Jeg hadde mest lyst å gjemme meg og bare spise masse smågodt i mørke.
Men tilbake til NÅ-tiden!! Jeg har jo gjort endringer, store endringer ! Og jeg kjenner at det er mye gøyere å pynte seg nå, jeg liker det. Men ubehaget kommer snikende likevel, for dette var så sterkt plantet i meg at jeg egentlig ikke tror det noen gang vil forsvinne. Jeg har derimot endret min indre dialog til mer positivt og oppmuntrende prat. Og da klarer jeg å endre mitt syn på meg selv, jeg klarer å pynte meg og slappe av, være sosial og nyte fellesskapet. Utrolig viktig endring for meg. Utseende er det ytre, men det ligger myyyye arbeid og store helsegevinster bak den synlige endringen jeg har gjennomført. Jeg personlig liker best den endringen jeg har fått til på innsiden, helsegevinsten jeg har oppnådd både fysisk og psykisk.

Dette med psyken er utrolig spennende og interessant. Jeg er helt imponert over alle tanker og rare følelser som strømmer igjennom hodet mitt i løpet av få sekunder. Lærer noe nytt hver dag. Og siden jeg ikke lengre bedøver" alle følelser og påkjenninger med sukker i form av sjokolade eller smågodt, siden jeg ikke lengre spiser meg vekk fra det sosiale livet jeg lengter etter å være en del av, MÅ jeg rett og slett bare tåle å føle de følelser som kommer. Jeg vil øve mer på å bare kjenne på ubehaget, trekke pusten dypt og møte verden som BARE Marianne. Det er godt nok!

Søndagsklem fra "bare" Marianne