Hviledagen

Hey

I kveld må jeg le litt av meg selv... og må himle litt med øynene og riste på hodet... 

Det er tre og en halv uke siden min store operasjon. Og før det skjedde, var det andre ting som tappet meg for krefter....

I hele dag har jeg fundert på hvorfor jeg er så trøtt og sliten , så tom for energi liksom. Min ene datter ville på shopping og jeg ble med. Mye folk på senteret en lørdag, det kom jeg på da jeg stod i kø inn til parkeringsplassen ja. I forkant av shoppingturen hadde jeg ryddet og vasket i huset, pluss handlet mat mm... 

og hele denne uken har jeg stått på for mine barn, startet opp med kurs, og gått lange turer når jeg har hatt mulighet ... 

I tillegg har jeg spist lite fordi jeg kom på at det er viktig å passe på matinntaket når en ikke trener noe særlig . Ellers kan jeg jo gå opp i vekt? Og det vil ikke jeg... 

Etter en liten prat med en god venn  og støttespiller i kveld gikk det opp for meg at min kropp egentlig er i hardtrening hele tiden , både psykisk og fysisk. Jeg er på en måte på elitenivå i å bygge meg opp igjen og bli «hel ved»... så da må jeg vel bare innse at det å overdrive er en vane jeg ikke har klart å endre ennå . Og at jeg må ut av den såkalte «comfortsonen» min (med masse hard trening og lite hvile) for å unngå denne tomme trøttheten... 

Jeg har ikke gjort noe gale altså, bare litt for mye av det gode .... 

Så det jeg skal gjøre resten av kvelden og store deler av søndagen er følgende : 

Eg skal gjøre som katten , bare flate ut på sofaen, la turklærene hvile seg litt . Det er jo tross alt søndag i morgen og hviledag. 

Jeg må innrømme at jeg er temmelig «kroppsforvirret» også. Men det skal jeg skrive om en annen gang.