Uten snop, for alltid

Godt nytt år!

Dette bildet dukket opp på «MINNER» på min Facebook i dag. Minnet er 3 år gammelt. Det er altså i dag tre år og 22 uker siden jeg sluttet helt å spise snop. Jeg overspiste snop til jeg kastet opp, bare for å spiste mer når kvalmen gav seg. Ingen nytelse, det ble mer en slags straff å drive på med denne «snopeorigien». Ja jeg holder meg unna snop, helt og fullt. Og jeg holder meg unna alkohol. Jeg har aldri vært i nærheten av å bli alkoholiker, for anledningen til å drikke hadde jeg ikke ofte nok. Men samme tendensen der også, bare hive innpå mest mulig, ukritisk og uten å nyte. Og ble jeg uvel var det bare å kvitte seg med ubehaget på toalette og deretter fortsette festen🤭. 

Dette kunne ikke fortsette, jeg trivdes ikke med å være sånn. Alkohol var null problem å kutte ut! Men det var verre med snopet! Bare synet og lukten av snop kunne sette meg skikkelig å prøve og jeg har mange ganger lurt litt på om jeg ikje nå er i stand til å nyte, bare ta litt, slik det ideelt sett er helt ok å gjøre.

Men nei, jeg vet innerst inne at den sjansen kan jeg ikke ta. Og denne julen har jeg oppdaget at all tiltrekning og fristelse for snop er vekk. Det vedgår ikje meg lengre, og ingenting av innholdet i snopeposer eller snopeskåler er til meg. Jeg kan nyte et lite kakestykke eller litt is med god samvittighet men det frister meg ikke så mye... 

så hva spiser/drikker jeg når jeg skal kose meg og unne meg noe? 

Vel, jeg har tatt et oppgjør med min holdning til hva kos er, og hva det å unne meg noe betyr for meg! For jeg vil ikke tilbake i en kropp som veier over 150 kg og som jeg ikke trives i. Jeg vil ikke tilbake til utfordringer med å finne meg klær, få plass på ett flysete/bussete, og til følelsen av ubehag og mistrivsel i egen kropp. Jeg savner ikke helsefaren, alle hullene i tennene , og smertene i rygg og knær.

Så dermed ,med all den kunnskap og erfaring jeg   tilegnet meg i min vektprosess, og jeg lærer ennå... koser jeg meg aller mest når jeg kjenner at kroppen fungerer, jeg er passelig mett, har energi og overskudd og alltid legger meg (uten å ha med snop under dynen ) . Jeg strekker meg mot å gjøre morgendagen best mulig for meg selv. Jeg unngår å forholde meg til hva andre mener og tenker om mitt avhold. For jeg vet jeg lett kan la meg påvirke av sterke meninger. Jeg prøver ikke å være bedre enn andre . Jeg har gjort det jeg gjorde for å redde meg selv fra en svakhet som nesten ødela meg. Jeg er stolt av å ha klart det, men ikke så stolt av at jeg måtte gjøre det. Svaret på hvorfor jeg er/var sånn har jeg ikke ennå funnet. Men det ligger i meg, det kjenner jeg på ennå.

Hilsen Marianne