En mann på soverommet.

Hei

Noen fikk kanskje med seg at jeg var i Dagbladets avis forrige helg? 

Eller kanskje ikke. 

Men i hvert fall så var jeg det.

 Saken dreide seg om at søvn påvirker vekten og at for lite søvn gir vektøkning.

 I den tiden søvn var en stor mangelvare, og fikk kanskje bare 3-4 timers oppstykket dårlig søvn pr natt gikk vekten min drastisk opp og trivselen med meg selv drastisk ned.

Trøtt, fysen og altfor tung

 I begynnelsen av søvnproblemene var det småbarns-tiden som var årsaken, spedbarn trenger jo mat og stell døgnet rundt, og jeg var for lite flink til å be om hjelp og avlastning for å få nok søvn.

 Jeg følte jeg klarte det fint, og tenkte at livet skulle være sånn. 

Men det ble mange år med sånn dårlig søvn, for jeg er jo mamma til 5 stk, og etterhvert som barna ble gode natte-sovere trodde jeg at jeg skulle få tilbake min nattesøvn også. 

Men der tok jeg feil gitt..... 

Da ungene ikke vekket meg på natt mer, gjorde jeg det selv, og jeg brukte nattetimene på gruble og bekymre meg, gruble og fundere over livets utfordringer og plager. Ikke lurt å holde på med sånt når en burde sove, men dette ble litt utenfor min kontroll. Men det ble bedre etter hvert, jeg tok grep og fikk ordnet opp i både overvekt og antall timer nattesøvn. Men altså, det er med søvn som med kilo. Det som var kommer tilbake dersom en ikke passer på. Jeg kan ennå ha netter med altfor lite søvn, men jeg er veldig bevisst på at det matbehovet jeg da kjenner på ikke er reelt, men kroppens måte å varsel meg om at jeg trenger hvile. Det er lettere sagt enn gjort å legge seg til å sove når hjerner roper etter søtt og salt, men jeg klarer 99% av tilfellene å følge mine egen råd og tips om å sove så godt man kan og bekjempe søtsug og rare matlyster til med hard hånd.

 Dersom natten min blir avsluttet for tidlig, og jeg begynner å gruble, står jeg opp og gjør noe praktisk, trener eller leser. 

Så det så.

Men det var egentlig dette jeg skulle forteller om, om den dagen jeg fikk fotografen fra Dagbladet på besøk for å knipse noen bilder til denne avissaken. 

 En hyggelig og flott mann, med kamera og annet fotografutstyr troppet opp på døren min og fikk selvsagt komme inn. Vi pratet litt om hva som skulle skje og han spurte pent og forsiktig om jeg var komfortabel med å bli fotografert på soverommet mitt, liggende i sengen, siden dette var en sak om soving.... 
"JADA, DET GÅR HELT FINT" sa jeg uten å egentlig vite og tenke om det virkelig går helt fint. Jeg hadde ingen erfaring med å bli nøye fotografert liggende i sengen min, så hvordan kunne jeg vite om jeg var komfortable med det? 

Men altså, jeg viste vei til soverommet mitt og kom på at det er en god stund siden jeg har ryddet nøye og støvsuget det rommet. OG siden dette rommet bare er mitt har jeg liksom ikke lagt min sjel i å la det se så flott ut, dette er liksom mitt tilfluktsrom, det er her jeg lader mine "batterier" og bare tenker på meg og mitt liksom.... jaja, så hadde jeg altså en mann på soverommet mitt, som ba meg om å legge meg godt til rette under dynen mens han kavet for å komme til med linser, lys-paraply og annet utstyr. 

Jeg ba stille til høyere makter at han ikke skulle sette seg i noe gjenglemt skittentøy eller bli angrepet av mugne hybelkaniner.... 
Bilder ble knipset og praten gikk lett, jeg kjente varmen fra dynen min bre seg i kroppen og tenkte aldri at dette var rart eller ukomfortabelt, det var liksom helt naturlig å bli fotografert sånn... he he, rart hvor fort en venner seg til rare ting. Og jeg vet jo med meg selv at jeg er villig til å gå ganske langt utenfor comfortsonen når det gjelder saker jeg virkelig brenner for og synes det er viktig at verden får vite om.

Jeg synes det er viktig at folk som strever med vekt og overskudd til å være fysisk aktiv, ikke går i "jeg-klarer-ikke endre-meg" tankefellen. For årsaken til vanskene med å få til en ønsket endring kan være ting en ikek vet eller er bevisst på, og så blir en så sår og lei seg når en gjør så godt en kan uten at det gir resultater. 
Livet har i hvert fall lært meg at jo mer jeg søker etter gode, solide kunnskaper og fakta, og jo bedre jeg kjenner meg selv på god og vond, jo lettere er det å lage meg det gode livet jeg kjenner jeg er FYSEN på. Jeg tenker at jeg kan ha det litt bra hver eneste dag, og dersom jeg vil overleve alle stormer som kommer, må jeg lære meg å danse i regnet. 

Såååååå for å avslutte denne kanskje litt søvndyssende utgreiingen, var det ikke så ille som det kanskje kan virke å ha en mann med kamera tett inntil sengen min... 
ikke det at jeg tenker at det kan bli en greie jeg driver med da... trur eg... he he .... det er jo lov å drømme litt hvis en likevel sover...

En god ting kom i hvert fall ut av våkne grubletimer. Det er en slik natt jeg tok avgjørelsen om å gjøre noe med overvekten, og meldte meg på Roede-kurs mens hele huset sov og jeg angrer ikke ett sekund på det. Så aldri så glae at det ikkje er godt for nåkke :)