Sunn livsstil for meg og flokken min?

Min sunne livsstil, livstilsendring som mor til mange barn. Hvordan påvirker det jeg har gjort med meg selv, flokken her i huset? Er det er strengt og fanatisk regime helt uten sukker og mettet fett, er lørdags-godtet en rask løpetur og brokkoli til dessert?  

 NEIDA

Det å ville ned i vekt kan skape både positive og negative ringvirkninger i en familie. For min del var det verre og vanskeligere å forklare mine barn at mine pulverkurer, måltiderstatninger og rare sammensetninger i kostholdet når jeg var på diett. Hvorfor kunne ikke jeg spise samme mat som dem?

Etter at jeg gradvis endret kostholdet (endret vaner) og innførte mer sunn vanlig mat i huset, mat som jeg visste både jeg og barna kunne spise uten å få for lite viktige næringsstoffer i oss, gikk alt lettere. 
Det ble lettere for meg å endre til sunnere vaner, for jeg kunne forklare matvalgene med bedre helse og god energi. DET er jo noe alle trenger i alle aldre og alle kroppstørrelser.
 Da jeg var en flittige og flink kursdeltager på Roedekurs veide jeg enkelte matvarer nøye og lot mine barn også få veie sin mat hvis de var interessert. Enkelt og gøy matematikkopplæring rundt måltidet altså. Jeg var veldig forsiktig med å snakke om at jeg måtte ned i vekt og at jeg ikek følte meg fin nok og god nok osv, for jeg ville på ingen måte at de skulle dermed tro at de også måtte gjøre noe. Det er en hårfin balanse mellom hva som er rett og hva som er galt å snakke om med barn og ungdom når det gjelder kropp. 

ÅPENHET ER VIKTIG, MEN IKKE OM ALT

Det og være den som kobler stygg/tjukk i samme setning, er nok den verste tabben en gjør. Der var jeg veldig lukket om hvordan jeg følte meg, og det var rett.
 Men her i huset snakker vi igjennom det når slike tema dukker opp. Jeg er veldig nøye på å forteller flokken min hvorfor det er viktig å tilføre kroppen nok sunn mat, riktig drivstopp, og begrense inntak av tomme kalorier til en gang i uken. Videre snakker jeg mye om aktivitet og trening, at de er farlig å bli for inaktiv og ikke bruke kroppen sin. Jeg vet jeg ofte snakker til døve ører, men ikke alltid. Med den kunnskapen og erfaringen jeg har opparbeidet meg, og siden det er bare jeg som handler inn maten vi spiser, har jeg et godt utgangspunkt for å påstå at min nye livsstil kommer gjengen min tilgode. Jeg VET at de finner veien til butikken og snopehyllene i hverdagen hvis de har noen ekstra penger, og jeg vet at også de blir delt med av venner som også finner sånne veier. Jeg er ikke fanatisk, men veldig trygg på at også mine barn har godt utbytte av å følge Helsedirektoratet sine anbefalinger for en god helse. 
Jeg er ganske sikker på at barna mine opplever at de har en mor som trives med seg selv nå, og hvis de ikke gjør det, kan det jo være fordi jeg aldri ønsket å vise dem hvordan jeg egentlig hadde det med meg selv da vekten min viste mellom 120-155 kg... Jeg strevde veldig med å motivere meg til endring, og hadde det virkelig ikke godt med meg selv. Alltid sliten og alltid litt trist sånn innvendig. sånne følelser tar jeg ikke fram når jeg er sammen med barna, for de gjør meg så glad, og så fylt av kjærlighet (eller skikkelig sånn adrenalinsint, he he) . Sånn har det vært for meg siden min førstefødte så dagens lys og lå i mine armer, og for hvert barn som kom til verden fra min egen kropp ble jeg mer og mer overbevist om at jeg er mer enn god nok og etter verdt ble det virkelig verdt å leve ut sunnere vaner som varer helt til jeg en dag som grogammel dame takker for meg. 
Målet er å "bikke" 100, men ikke kilo,,, ÅR!! og ønkset som fører til handling daglig er å være den sprekeste hundreåringen verden har sett. Tenk om jeg klarer å stille til start på et halvmaraton eller HELmaraton i det året jeg fyller 100??? WOW, det hadde virkelig vært noe det.... er jo lov å drømme.....


Men altså, uten å mase for mye om dette, vet jeg med sikkerhet at Roede-metoden som jeg lever atter, er familievennlig og god. Vi spiser for overskudd og energi, og vi jobber mot et sunt og positivt bilde på oss selv og det livet vi lever. Jeg "slanker" ikke mine barn, men jeg hjelper de til å opparbeide seg sunnere vaner så godt det lar seg gjøre, og støtter de når usikkerhet og dårlig holdning til egen kropp og person synker og blir trist. Jeg er en god mor så godt jeg bare kan, og av og til lykkes jeg, av og til ikke.

Klem fra Marianne