KRYKKEFRI, MEN IKKE SMERTEFRI...

Som tidligere skrevet lovet jeg mine barn å være bra i foten og krykkefri til jul. Og den siste uken før jul, fikk jeg mer tro på at det kunne oppfylles. Foten ble sterkere for hver dag og jeg klarte å stole på at det ikke var farlig å gå uten støtte.
Jeg klarer bedre å ta det berømte frasparket, og da går jeg mer normalt. Eller ikke helt normalt, det føles som å gå på i en gyngende båt... Eller med en flaske vin innabords.

BALANSETRENING

 Jeg er en smule ustø altså,, men det blir jo bedre jo mer jeg går, uten krykker. Og som vanlig tar jeg litt kraftig i når jeg skal gjøre noe. Så mine yngste barn og jeg hadde oss en tur i skogen og ned til sjøen på lille julaften, veldig koselig å være på tur med de igjen.
Og ellers så har jeg gjemt krykkene altså, jeg vet hvor de er, men jeg vil ikke finne de fram igjen. Det er egentlig ganske smertefullt å gå nå, med full belastning på foten. Det strammer noe vanvittig og føles helt feil å gå vanlig. en det er nok dette som skal til, jeg må presse meg selv her. Musklene og hele systemet i foten er så stramt og stivt at det er til å grine av, men jeg griner ikke, jeg bare freser litt av og til... Jeg blir litt for fort sliten i foten, og kjenner at små pauser er lurt å ta uansett hva jeg holder på med.
 Å gå i snøen er det tyngste jeg vet om, og jeg er ikke så fornøyd med dette kvite teppet som ligger ute nå. For ut på tur skal jeg, og det er jo liksom ikke lov å være sur på tur.

Det er ikke like vondt å sykle, så det er dette som er min "kondisjonstrening" for tiden. Jeg blir ikke i bedre form at dette, men tanken er å vedlikeholde den formen jeg har, og gi kroppen alt det positive trening generelt gir. Eg har til og med trent på julaften og helligdagene etter, selv om det sikkert er galskap. Styrketreningen tar jeg i min lille are treningskrok på soverommet (ved side av soveplassen då). Jeg er så ivrig på å bli frisk og smertefri i foten nå, at jeg har lyst å trene alt på en gang. Men jeg må sette av tid til å hvile og,
Så oppsummert kan eg vel si at jeg er bedre i foten, selv om den føles veldig vond. Og når den blir helt bra, er det ingen som vet, bortsett fra de som kan se inn i framtiden, men de har eg ikkje snakket med ennå.(ha ha ha)

År 2014 er bare noen dager unna  være ferdig, og det har vært et temmelig spesielt år for meg. Det har vært utrolig lærerikt og helt annerledes enn jeg hadde tenkt det skulle bli.
Mye er forandret ved meg, og jeg tror det egentlig er til det bedre... Bedre for meg og mine i hvert fall. Det føles bra. For det var noe oppi hoet mitt som forstyrret litt for sånn indre ro og glede, men det forstyrrende elementet er bortevekke nå. Eller, jeg vet hvor det er, men det står ikke i veien lengre.
Veien videre for meg består av og ta så godt vare på meg og mine som jeg kan, leve sunt og fornuftig, og satse på en god latterkrampe daglig.

TAKK FOR DET GAMLE OG GODT NYTT ÅR

Klem fra Marianne