Det handler om FØLELSER -Kåpe og støvletter og kjoleglede.

Hei 

Tusen takk for at du leser. Jeg setter stor pris på dere som kommer med tilbakemeldninger og gode ord. 

Håper innlegget under kan gjøre deg like glad som det har gjort meg 

Så ble det igjen en "sånn tørke-gledestårer" opplevelse for meg. 

Sånne små detaljer som ingen kanskje tenker over men som har betydd så mye for meg og min opplevelse av å være litt sånn fin og "damete" når jeg vil. 

Jeg er ikke overdrevent forfengelig, men har mer og mer lært meg å pynte meg for min egen del, jeg kjenner at det er godt å føle at en er "fin nok" og sånn. 

Jada, jeg vet at man er fin nok, men dette handler nok mest om FØLELSE. 

Altså, jeg har i årevis hatt en utrolig smal kåpe hengende i skapet. Jeg aner ikke hvorfor jeg kjøpte kåpen, den har aldri passet i det hele tatt, og ble bestilt på nettet, på impuls, fordi jeg alltid har ønsket meg kåpe men ikke hatt mot til å kjøpe. 

Jeg husker godt skuffelsen da den kom i posten og jeg fant ut at den var altfor trang, jeg tror det var en meter mellom knapp og knappehull, og umulig for meg å bruke. 

Jeg har hatt mange sånne opplevelser i livet. 

Og har bare gitt opp, uten å dvele mer med det. Og høye støvletter har aldri vært noe jeg har vurdert å verken prøve eller kjøpe, fordi det ikke fantes støvletter brede nok til mine legger. 

Små bagateller i livet som faktisk har forsuret min opplevelse av å være en "god nok" person. 

Tro meg, jeg vet godt at dette er helt feil holdning og tankegang, men sier det igjen, dette handler om følelser!!

Kåpen hadde jeg gitt opp, jeg hadde faktisk gitt den vekk til min søster. Hun har også hatt den hengende i skapet lenge, fordi hun har andre kåper å bruke, og denne kåpen var egentlig litt for lang til henne. Så da jeg hjalp henne med å flytte inn i ny leilighet, fant jeg kåpen og prøvde den. Jeg kan ikke beskrive hvor glad og stolt jeg ble da den faktisk passet, og min rause søster godtok at jeg ville ha den tilbake. 

I julegave har jeg også fått mine første par med støvletter. 

Og gjett om jeg følte meg som en DAME da jeg kunne ta på meg både kåpe og støvletter utenpå julekjolen. Det var som om jeg fikk litt FRED innvendig, og fred er jo viktig å finne.sånne små delmål, livs-mål som forteller meg at nå er det over, det "gamle livet" som ikke-god-nok (NB! Kun en følelse, men en sterk følelse) er lagt bak meg. 

Og når jeg kommer i "skade" for å føle meg stor og udugelig igjen, kan jeg jo bare gå å ta på meg kåpen min, så kjenner jeg straks på gleden igjen. Jeg har bestemt meg for å passe godt på at kåpen og støvlettene aldri bli for trange til meg. Og kanskje også etterhvert bli oppmerksom på at kåpen ikke blir for stor. En kan jo ikke være en evig slanker, en eller annen gang må en vel sette strek for det også. 

Jeg synes den biten er veldig vanskelig, for jeg har kvittet meg med en veldig stor overvekt over veldig lang tid og er usikker på når det er lurt å stoppe, hvilken vekt er sunn og trivelig vekt for meg. 

Dette blir spennende og gøy å finne ut av, glad for at jeg jeg har Roedemetoden banket inn i systemet mitt, for da vet jeg at jeg klarer å holde vekten. 

Stor trygghet og et herlig Roedete liv ligger foran meg. Jeg jubler.

PS! Må bare få satt ord på en ting til. I min tid som stor og tung, stengte jeg ute så mye av disse små detaljene i livet som kan gjøre tilværelsen litt gladere,

 Jeg var så ensom sånn i det skjulte, jeg ble så selvutstettende på en måte. 

Det er ikke sunt å behandle seg selv på den måten. Men nå skal jeg ikke mase mer om denne fortiden, det skal jo ligge bak meg og jeg skal ikke dit mer.

Klem fra Marianne