Comeback og krykker

Hei
Etter en hard og gøy vår, en knallfin økning i sommer og en knallgøy høst, med mye trening, store mestringsopplevelser og nye høyder på treningsfronten, avslutter jeg dette treningsåret på krykker eller sittende med foten høyt. 
I hvert fall denne og neste uke skal jeg liksom mest mulig holde foten min i ro. 
Hva har skjedd? j
Joda, jeg deltok på en fantastisk flott jul-oppvisning med håndballklubben jeg er med som trener for
.På slutten  av denne oppvisningen ble vi trenere utfordret til å spille en liten oppvisningskamp mot klubbens gode JENTER 15 lag. Og denne damen takker ikke nei til en mulighet for å gjøre et aldri så lite comeback på håndballbanen. 
Så jeg var med, og tøffet meg skikkelig, gjorde mitt for å holde følge med disse supergode jentene, og opplevde en fantastisk håndballglede. 
Kampen var kort og i de siste sekunder hadde vi på TRENERLAGET to unike muligheter til å score mål. Jentene leder kfratig , så ingen seier i sikte, men det er alltid gøy å score et mål. I det jeg har grep om ballen, hopper opp for å skyte, kjenner jeg en skarp og intens smerte bak i leggen. I det tjukkeste punktet på leggen,  danner det seg en hardt og grusom vond klump og da jeg lander, hadde jeg på ingen måte mulighet til å gå normalt. Jeg hopper ok ikke imponerende høyt, men det spiller visst ingen rolle når det gjelder å slite av eller strekke og briste noen muskler. Og så tror jeg ikke at de som er fylt 41 og et halvt år egentlig skal hoppe og skyte ball i mål samtidig.....

Etter et kveldsbesøk på legevakten og atter et besøk på legekontoret i dag er veien videre følgende: 
Ro og hvile, avlaste foten og holde den høyt år jeg sitter. INGEN trening i minimum 2-4 uker, sikkert mer. Det vil tiden vise. 
Når legen sier ingen trening, så mener legen sikkert ingen trening som inkluderer bruk av foten. men jeg kan bruke hodet, så jeg vet at jeg etterhvert vil finne på noe å trene som ikke belaster legge min. MEN, jeg vet med meg selv, sånn innerst inne, at det ikke er så dumt med en liten treningspause nå. For når jeg tar en liten titt på registreningen min av antall treningskilometer og treingstimer siste tiden, kan det se ut som om jeg muligens har trent ørlitegranne mye.....

Jeg kommer til å trene igjen, og sitter ikke her å furter så veldig egentlig. Jeg nyter de norske håndballjentene våre sine kamper og er stolt at å ha mestret litt av denne sorten selv. 
Dette er ikke livets undergang, dette er livet,som bare skjer, og en kan ikke legge seg ned å grine hver gang livets små bagateller kommer til syne. 



Denne håndballjenten har definitivt tatt sitt siste hoppskudd i livet, men du og du hvor gøy det var med et lite comeback uansett. Smiler litt ennå, og puster rolig med magen. Jeg tar en god og velfortjent løpepause og gjør et gradvis comeback når krykker er lagt på hyllen og jeg går uten rare bevegelser og anstrengelser. 
Følg med videre for å få med deg hvordan jeg spiser og er aktiv i denne perioden. Jeg vet jeg må passe meg litt mer med matinntak og sånn når ikke kroppen forbrenner like mye som den gjør når jeg har trent masse.  




God adventstid til dere alle, og på forhånd takk for heiarop og oppmuntringer, medlidenhet og oppmerksomhet :)

Klem fra Marianne