Når det stormer...

Hei
OBS OBS!! 
Dette er ikke et sutre og klage og syte og stakkars meg innlegg. I hvert fall vil jeg ikke at det skal være det. Og hvis det blir det, så beklager jeg det. Men altså, jeg er en sånn dame som blogger om det jeg tenker veldig mye på, opplever eller ønsker å fortelle verden om. Ingen spesiell plan på det jeg skriver, det bare flyter med liksom. Men altså, litt regler har jeg, eller prøver jeg å ha, men av og til glemmer jeg de reglene, sånn er jeg bare. 
Men tilbake til saken, som altså IKKE skal være en klagesak... 

Jeg sov dårlig denne natten, eller det vil si, de få timene jeg faktisk sov, vil jeg tro at jeg sov veldig godt, men altså det ble nok litt for få timer søvn, 
Sånne netter har jeg altfor ofte, spesielt den siste tiden. 


Og det er litt plagsomme ting i kroppen som stjeler nattesøvnen. 
Jeg har lenge påstått og skrytt av at min livsstilsendring har gjort meg så mye friskere. 
For jeg har levd store deler av dette året uten de plagene som var så store før. 
Plager og smerter oa som satte meg neste helt ute av drift. Kort fortalt har jeg en del KRONISKE plager som spiserøreslitasje og betennelse der, og skader/slitasje i nakke bekken mm som også gir betennelser og smerter sånne ting. 


Men altså da jeg begynte å bruke teknikkene i Roedemetoden og etterhvert tilpasset kosthold og trening etter hva som fungerte for meg, ble jeg friskere og i lange perioder helt uten symptomer. 

Men 
LIVET SKJER, og i tider med ulike former for stressopplevelser, kuldeperioder, psykiske påkjenninger, brudd i rutiner mm virker nok tydeligvis godt inn på min kropp selv om jeg prøver så hardt jeg kan å ikke la meg påvirke. 

Jeg har nok ikke så god kontroll på alt ved meg selv  som jeg kanskje trodde. Og sånn er det vel og, når en har sluttet å "dope" seg, sluttet å "spise alle følelser", da må en nok bare føle!!!! 
Og det er muligens det som slår tilbake på meg nå? 
Kroppen får ikke bedøvelsen sin lengre, i form av veldig mye søt og fet mat... Så da må jeg bare sitte her å kjenne på hvordan livet føles, og lære meg å takle det. 
Jeg er nok verken særlig sensitiv eller sånn, jeg vet ikke så mye om det, men jeg er altså uten "bedøvelse" og jeg vil ha det sånn!!! 
Mitt liv er godt, jeg har det jeg mener jeg trenger og jeg kjenner på at jeg er glad og lykkelig i min tilværelse. 
Julen kan selvsagt være en litt "sårbar" tid (når en er singel?)
for da skal en liksom være så glad. 
Jeg kan gjerne være glad, jeg er glad hele året stort sett, men oftere kjenner jeg at jeg er veldig rørt når det er jul.
 Rørt av de som har tenkt på meg når de er ute å handler julegaver, rørt over barna mine som er rundt meg og gir meg en klem eller et smil når de går forbi eller tar et lite blikk opp fra et spennede spill på mobilen.
En julesang, en film (LOVE ACETUALLY fikk tårene til å sette fart på seg). 
Ja jeg kan sikkert stoppe her, med oppramsingen over hva som rører meg følelsesmessig. 
Poenget er vel at alt det som skjer i livet mitt kan virke inn på hvordan jeg helsemessig fysisk sett har det til tider. 
I tillegg vet jeg jo at hvis jeg velger mat som trigger det kronisk, fryser i kulde og regn, ja, da blir jeg enten umiddelbart eller gradvis dårlig. (beklager surting, måtte bare...)

Såååååååå da blir det vel å reise seg igjen og finne tilbake til min gode balanse, glede seg til varmere vær, pakke seg inn i mest mulig ull, og øve på å takle å føle og sånn. Jeg er jo ikke ute følelser, selv om jeg i over 30 år drev å "spiste de". 
Jeg har lest et eller flere steder at en ikke har spesielt godt å å stenge ute følelser eller liksom kutte ut å takle seg selv... så da får jeg bare fortsette det gode arbeidet her. Livstilsendringer er ikke småtterier slik jeg har måttet gjøre det egentlig. Det var i hvert fall lurt å være på kurs, være mer åpen og sette ord på det som var og skjer. 
Jeg burde kanskje gjøre mer av det?

Jeg vet jo at jeg aldri har vært følelsesløs!! Og ikke kald/kynisk eller fæl. Det nekter jeg å tenke om meg selv, for jeg har hatt nok av negative tanker om undertegnende. 

 For å endre adferd må man tenke nytt. Tenker du som før, handler du som før. 

Etter å ha googlet både det ene og det andresmtomet på nettet, er det disse to setningene jeg fikk best nytte av. 
For jeg kjenner mine plager og mine utfordringer, og hvis jeg oppfører meg likt alltid med dette, bli jo det alltid bli likt resultat. 

Men altså, det blir en god jul, jeg ødelegger ingenting. 
Mat er kjøpt inn, huset er pyntet, gaver er pakket og  gjengen er samlet. 
At jeg må ta små visse hensyn til meg selv og min helse er ikke noe som skal gjøres noe stor sak av. Jeg bare gjør det, slik at julefred også kan senke seg innvendig her. Julefred tenger det forresten faktisk ikke hete heller, bare fred, i kroppen, og dempede symptomer på alle betennelser og sånn. 
Jeg vet hva som må til for meg, og er supermotivert til å gjennomføre og holde fast ved det som funker. 
Jeg kan altså fortsatt påstå at min livsstilsendring med bruk av Roedemetoden fortsatt er min beste løsning på min utfordring.

Stor klem fra Marianne.
PS! Jeg er superflink nå som husker på hva som fungerer for meg, i stedet for å google meg ihjel etter tilsynelatende fantastiske rare og dyre løsninger og hjelpemidler som etter kort tid viser seg å bare være fantastisk dyrt og ikke noen hjelp.