Et litt irriterende innlegg -Om å trene i julen og ellers i livet.

Hei igjen.

Dette er et innlegg om trening, et sånt litt irriterende innlegg å lese for deg som kanskje ikke er så glad i trening, eller som tenker at du burde trent, men ikke har motivasjon, og så dynker du deg i dårlig samvittighet fordi du ikke føler deg vel med å ikke ha motivasjon til å starte.

Hvis dette gjelder deg, og du kjenner at det irriterer eller sånn, står du fritt til å slutte å lese. 

Men bare les litt til, for jeg har det litt på samme måte som deg, jeg gruer meg veldig ofte litt på forhånd til å starte en treningsøkt. i skrivende stund har jeg det slik, jeg har på meg treningstøy, klar for å små-jogge bort på Max Fitness -treningssenteret jeg elsker å trene på, og løping er også en fin mosjons-form for meg. Fjellturene venter på meg, men jeg planlegger å bestige noen topper før året er omme. Men tilbake til saken. Jeg har det altså slik nå, at jeg er litt ambivalent i forhold til å gå å trene. Jeg har trent temmelig hardt denne måneden, og i tillegg vært skadet, og jeg tenker nok at kroppen min har godt av en pause. Men, jeg må trene litt likevel, på grunn av utfordringer med slitasjesmerter mm. Så dersom jeg ikke trener regelmessig, får jeg mye plager og det vil jeg ikke ha. 

Jeg har hatt noen treningsøkter denne julen, i hvert fall i starten av den. Både hjemme og på treningsenter, langs veien og i skogen. Så jeg kan virkelig skilte med at jeg har trent. Men hvorfor gjør jeg dette? Jo, nå skal jeg fortelle. Det er for meg en jakt!! En jakt på velvære og trivsel. Jeg har det så godt med meg selv som ferdig trent. Og dette er ferskvare-følelse, jeg må ut på ny jakt hver dag. Det er som nybakte rundstykker rett fra ovnen, det er som nyplukkede jordbær en varm sommerdag, ja, det er verdens beste rus, og jeg er blitt avhengig. Før jeg for alvor begynte å trene, men personlig trener en gang i 2013, var jeg ikke like treningsglad. Men PT.Timene lærte meg å kjenne mitt potensiale, vekke treningsgleden jeg hadde sovende i meg, og etter dette har det ikke vært noen vei tilbake. En må selvsagt ikke kjøpe PT timer for å bli glad i trening, en må egentlig bare begynne, fortsette og aldri slutte. Livet har lært meg at jeg ikke bør trene like hardt hver dag alltid, jeg må kjenne litt på hvordan jeg har det og hvordan jeg føler meg, Hvis jeg er svimmel og kvalm etter treining, vet jeg har økten har vært hard og at jeg skal ta det roligere neste dag. Men aldri ta en rolig dag med å bare sitte/ligge, for da kommer disse små og store betennelsesliknende tilstandene i rygg/nakke mm som jeg ikke setter særlig stor pris på

Snart starter treningsåret 2018, og jeg gleder meg til å ta fatt på det. Men akkurat nå gjelder det å fullføre treningsåret 2017, som har vært et år men store og små positive overraskelser for meg trenings-messig. Jeg har fått til ting jeg trodde jeg ikke kunne, og det er så gøy.

Så til deg som ble litt plaget eller små-irritert av dette innlegget, takk for at du leste det likevel. 

Nå skal jeg ignorere alle små-protester og over-taling  i mitt hodet til å la være å trene i dag, og komme meg avgårde på trening. Da lager jeg meg en god dag.

Egentlig så tror jeg at det er meg selv som blir mest irritert av å lese igjennom dette innlegget, for treningsglade folk er irriterende for oss som egentlig ikke har så veldig lyst til å trene i dag. Men plutselig har du trent likevel og  er gått over til det treningsglade folket, som sikkert har det bedre med seg selv det jeg har akkurat nå

Klem fra  Marianne