Ja dette er en liten fortelling om då eg gikk tom for ved på en kald og stormfull morgen. og følte meg umiddelbart så hjelpeløs. 
Eg tenkte automatisk at eg som har knekt anklene og avhengig av krykker aldri kan få til å bære opp ved fra garasje sjøl. Så no må eg bare sitte her å fryse, bli syk og så blir det endå mer synd på meg enn det allerede er.... Men så tenkte eg at eg kunne legge et bilde av at det var tomt for ved ut på face-book, for då pleier det å ordne seg liksom.... Det kom en del tips og forslag, og en venninne tilbydde seg å komme å bære den i hus for meg... og så ringte eg pappa.... så eg ble trygg på at veden kom i hus, bare å vente litt, så kom alt til å ordne seg.... Men eg er ikkje god på å vente... så eg tok utfordringen sjøl, siden fysioterapaut og behanler av "gofoten" min foreslo ryggsekk og krykker..... for då går det an å gjøre det, når fysioterapauten sier det, man skal alltid lytte til det fagfolk sier.... (i hvert fall når de sier noe gøy)
Så eg fant fram ryggsekk og en kul lue, hansker og krykker (de er jo der hele tiden).
Garasjen min er egentlgi ingen garasje,mer et skur eller nåkke, men det er litt stas å bli kalt garasje når en ser ut slik dette bygget gjør, og vi må jo vræe positive i ett og alt, må vi ikke...?
Vel i garasjen er det mye sykler, og de ligger foran den lille passasjen som er der for å komme framtil veden, så her ble det behov for å rydde.
Bra eg hadde med ryggsekk då liksom....
Men eg kom meg no bort til vedsekkene, kem sin ide var det å sette de innerst i kroken egentlig???
Men no gidd eg ikkje skrive meg ihjel om dette, bare vil skryte av at eg klarer mer enn eg tror, og at det ikkje lengre er noe poeng i å si til seg sjøl at dette klarer eg ikkje, for eg klarer jo det eg vil klare... og eg kunne sikkert skadet meg når eg gjorde dette her, men det gjorde eg ikkje, eg hadde det gøy, og fikk litt mer tro på meg sjøl... Det var litt tngt arbeid, så eg ble temmelig svett, men det er som min far sier, veden varmer flere ganger den..... Så da er i hvert fall dagens første utfordring og treningsøkt i mål tenker eg...
Eg kan gjerne ringe en venn, men det blir av andre grunner enn hjelp til å bære ved. Kanskje det heller da blir peiskos og kakao ?
Det er jo mye hyggeligere enn å bære ved i en ryggsekk, tror eg, best å prøve ut det og.....
Ved -og peiskoseklem fra Marianne (hi hi)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar