Litt i gang med opptrening til ka?

Eg er begynt å trene forsiktig igjen, etter at de på Haukeland sykehus sa at eg kunne det. Eller de sa ikkje at eg kunne trene, men de sa eg kunne begynne å belaste foten igjen, med fotens vekt, dvs ca 25 kg. Javel, då var det bare å veie foten då, når eg trakker på den og kjenne hvordan 25 kg føles på foten.. Og så kunne eg begynne å gå, for no skal jo skruen i ankelen plutselig tåle det.... Ekkelt dette, å gå på sånn ca 25 kg trykk på foten, men det ble bedre når eg fikk sko på, og glad for å kunne innse at foten min begynner å bli bedre.
Og hos fysioterapauten fikk eg kritisk og konstuktiv øvelse på kordan eg skulle gå ordentlig. Tenk at eg i en alder av 38 år må fortelles kordan eg skal gå, og bli påminnet om å tenke samtidig som eg går.... FUNKSJONSGANGE, het det det....?
 OJEhemmanemann så rart...
Men denne sommeren og høsten har jo fått meg til å innse at det er mye er i livet som er rart. Og det var ikkje BARE dumt å bli nødt til å sette seg ned å tenke seg litt om, hvis du skjøner ka eg mener??? Eg skjønner jaffal ka eg mener..... Vel så kom eg på at eg ville sykle.... men eg e jo blitt litt redd for å sykle då, siden det er så lett å ramle av og knekke ankelen hele tiden..... Men er en sprø så er en sprø...... Jeg ville ha en ergometer/spinningsykkel, og det LITT FORT, for nå SKRIKER resten av kroppen etter litt GOD trening, ikke bare den der tunge krykke-gåingen, for den sliter enormt på armer, nakke, bryst og alt annet..... Tror det å gå på krykker er god styrketrening, men det er ikke noe god kondisjonstrening. Så det så.
Jeg FIKK faktisk en  spinning-sykkel fra en utrolig godhjertet og snill dame, hun ville ikke ha penger eller annet for den, så no e sykkelen i hus, jeg er atter en gang overrasket over at det finnes snille mennesker i min omkrets (det blir jeg hver dag, gukko gode folk e)
Syklingen var en god ide.... men etter 10 minutter med lett og forsiktig tråkking oppå der, kjente eg det skikkelgi i lårene, knallharde og sure.... formen har liksom falt like dypt som eg gjorde då eg stupte utfor den murkanten.... så det er lurt å begynne forsiktig, men ikke gi seg. Eg gir meg jo ikkje, så neste dag syklet eg i 15 minutter, neste dag 20 minutter, og i går 30 minutter. Bra sykkelen står forran TV, midt i stuen, for då glemmer eg ikkje så lett at eg må trene litt. Ellers er eg ute å GÅR litt, og prøver å på riktig. Til daglige husarbeidsysler, har eg tatt i bruk min datters kontorstol med hjul på, sånn at eg får både støvsugd og annet uten for mye slit...
Stive skuldre og vond nakke vet eg ikkje ennå helt ka eg skal gjøre med, men vet jo at trening hjelper på ALT, så det er bare å fortsette.

GOKLEM fra Marianne (på krykker og ved godt mot)