ET SLAGS TRENINGSMÅL?

KJÆRE KROPPEN MIN :-)

 Av hensyn til skaden min må jeg må mange måter roe ned treningen min.

I hvert fall trenings-tanken. Jeg har spinning-sykkel i stuen, men må roe ned syklingen, for ellers blir foten min veldig vond, og jeg frykter litt at det ikke er så bra å sykle for hardt eller for lenge. 

Jeg blir så ivrig når endorfinene tar over all fornuft, og glemmer å "lytte" til smerten i foten. Samme skjer når eg går på tur, det blir sikkert for mye tråkk, eller for mye vekt på foten. kjennes sånn ut. Så eg må velge og balansere dette litt, sånn at det ikke blir konsekvenser jeg ikke er klar for å takle..

Det er bare ca tre uker igjen til jeg skal operere ut skruen, og etter det skal jeg jo begynne å belaste foten mer, bruke den forsiktig. Så jeg må bare holde ut, selv om jeg er veldig lei av dette nå. VELDIG.

HØGTEFJELLET ER MARKERT

ET LITE MÅL

Og jeg er begynt å drømme, drømme om fjelltopper og bratte stier, og sykkelturer ute og faktisk om å løfte vekter, for det er så KULT. Utrolig hva en kan savne, men jeg vet jo hva jeg liker. Når eg sitter på sykkelen i stuen, kikker jeg ut vinduet og ser mot en fjelltopp. Har vært på den toppen før, heter HØGSTEFJELLET. Jeg vil opp der igjen. På andre fjelltopper og, for jeg vet at når jeg står å den eller andre topper, er foten min bra igjen. Eller bra nok i hvert fall. Det er nesten som om det jeg har lært om trening de siste årene ikke kan brukes akkurat nå... Eller kan jeg det? jeg har i hvert fall lært denne høsten at det som før var lett trening, er nå blitt temmelig hardt å gjennomføre. For nr jeg bruker alt jeg har av krefter på å gå ca 2 km, og er skrubbsulten etter turen, er liksom nivået og innsatsen min helt annerledes enn før, og jeg kan sikkert lære noe av det og. Jeg tror ikke jeg strever med motivasjonen lengre, jeg strever heller  med å LA VÆRE å gjøre det jeg liker best. Gleder meg til fortsettelsen, go ikke minst, til å kunne å GÅ PÅ JOBB!!!!

Det var dagens trenings-mas... 

Trening er en viktig del av mitt liv, fordi trening har hjulpet meg ut av vanskelige livssituasjoner så mange ganger, og det nok hjelpe denne gangen og. 

Og det er også velgi gøy å drive med en aktivitet jeg liker, enten alene, eller sammen med mine barn, venner eller nåkke sånt .... he he
 Hilsen Marianne