EN MÅNED IGJEN?

I dag er det nøyaktig en måned igjen til eg skal operere ut skruen som holder ankelen sammen. Eg gleder meg til det er gjort, for sånn operasjons greie har eg et veldig pingleforhold til, det er noe med at eg vet at noen skal skjære i meg med kniv eg bare ikkje på noen måte er helt fortolig med i det hele tatt. 

Men må en så må en, eg vet i hvert fall at eg aldri kommer til å la meg operere dersom det ikke er nødvendig  for liv og helse, ja, bare så det er sagt. 

Eg vil IKKJE lide for "skjønnheten" å den måten, beundrer de som gjør det. 

Pingeltreningsutstyr

Eg begynner å kjenne på en utålmodighet... Eg har så lyst å være oppå et fjell. Vet at det ikkje går an no, men det er så vakkert i fjellet om høsten. Eg vet og at eg om en mnd, på denne tiden, ikkje er i stand til å gå i fjellet uten å ødelegge foten min, så ka er vitsen då. Neida, eg får vel nøye meg med planlagt og anbefalt opptrening, og satse på at det kommer en ny høst neste år....

Trening min er ikke særlig FANCY for tiden, men det er ikkje noe problem for meg, eg bare gjør det, og blir like fornøyd som katten er etter et bedre måltid. 

ALT blir liksom så bra etter en økt og en dag uten trening er blitt en dag uten trening liksom, eller ka det no heter..... 

Selfi av den trange singlet-en

Dette med vekt og sånn har eg liksom lagt litt fra meg no, for det ble så kjedelig å tenke på... og altfor stressende og deprimerende..

men eg ble knallglad når en sånn "egkommeraldritilåkunnebruke" -treningssinglet eg tilfeldigvis tok på meg i dag plutselig passet slik den skal gjøre. for sist eg hadde den på meg holde eg kanskje å å dø, eg hadde i hvert fall store og pinlige problemer med å få den av. Og det var å treningssenteret, så eg måtte gjemme meg innpå DO for å slite den av meg, og fikk til å med BLÅMERKER av den kampen... har ikke hatt den på etter dette... så dette ble en sånn "skalegheiseflagget "dag.... men eg nøyet meg med nåkken selfier, bare for å kunne se det omigjen og omigjen... og vise det i bloggen, og på INST... guri for et onlineliv... HUFF....

men men, aldri så gale at det ikkje er godt for noe.... i ettermiddag har eg gått meg en tur igjen, og det bare her på Frekhaug... Gukko lenge en kan gå, over et lite område når en tøffer seg på krykkene..... eg vet at en eg kjenner synes eg er litt sånn vil og gal som driver på som eg gjør. Men eg føler meg ikkje mer gal enn normal, (ka noe det kan bety) 

eg fortsette med denne pingletreningen inntil eg ikkje er så pinglete lengre... Gøy er det, og sulten blir eg... 

Livet er det en vil det skal være, og eg er takknemlig for at eg kan velge at livet er herlig. 

Pingeltreningsklem 

fra 

Marianne på landet