ENDELIG GANGSPERR -ha ha

Ja det var gøy. gøy å kjenne at gode gamle gangsperren er tilbake. Men i en veldig merkelig form. Etter å ha gått tur temmelig lenge i går, måtte det jo skje, og jeg lurer litt på om det er sånn at dersom en går ca 10000 skritt med krykker, er det det samme som å ta 10000 armhevinger?
 Det kjennes sånn ut i dag, og jeg har fått en skikkelig vill ide, for det var så deilig å være på tur lenge. Jeg  gikk ikke langt, bare til butikkene på Frekhaug, men det føltes langt nok. Og det ER jo egentlig FØLELSE en skal lytte til når det gjelder trening. Og min følelse er at neste gang går eg litt lengre.... 
For å IKKE gå på veggene her hjemme, må jeg jo ut, for der er det ikke så mange vegger. Og jeg har ikke tenkt å skape noen trend, eller en ny og fancy treningsform, jeg har bare tenkt å gjøre noe med det jeg kan gjøre noe med. det er ikke sikkert at jeg gjør det beste ut av denne situasjonen engang, men jeg gjør jo på noe som får meg til å smile, og det er jo fint, i hvert fall for meg. Det aller beste er at jeg tror noe bra er i ferd med å skje med mitt tidligere "stress" ang trening og kropps-bilde... Og det er veldig veldig gøy, JAFFAL for meg. For ingenting blir bedre før en vil det sjøl. 
Min litt ville ide er altså nå gå gå lange turer, på krykker, helt til is og snø blir et hinder, hvis det blir et hinder då. Eg trodde jo for noen måneder siden at hvis en knakk foten eller nåkke, kunne en ikke trene noen ting. Men det var før eg sjøl knall anklene og innså at en kunne trene noe,bare ikke alt. Lurer på om jeg blir bra nok til å kunne danse, for jeg har ALDRI kunnet danse, men det kan jo også læres engang, hvis jeg vil......
Eller om eg klarer å løpe, og om eg noen gang kommer til å ha lyst å løpe langt, for det har eg aldri hatt lyst til før... 
Eller, om eg noen gang kommer til å sette meg på utesykkelen igjen, våger eg det, datt jo av sist og greier..... Men eg har jo hatt flere skadefrie sykkelturer, det er liksom ingen sånn tendens i det å dette av og knekke foten hele tiden. Men kan jo være "pinglefaktene" dukker opp og da duger jeg jo ikke til noe..... 
jeg tror jeg er veldig opphengt i dette med aktivitet for tiden, og det er fordi jeg ikke har mulighet egentlig til å gjøre som jeg vil. Jeg bryr meg så lite om vekt, og det hadde jeg godt av å slippe taket i, alt er så mye gøyere og lettere når ikke denne vekttanker tynger meg ned hele tiden. Jeg visste ikke at det var så lett å bare "droppe" det tunge, for å ha det lettere. Men nå kjenner jeg at jeg roter meg litt vekk fra hele poenget mitt. men det er greit for meg det. 

Poenget er at jeg har brukt masse tid på å skape og lære meg en ny livsstil, og nå vil jeg bare leve og kose meg med livet mitt, uten å strevet etter noe, vente på noe, eller være misfornøyd med noe. Jeg har gjort noe med det jeg kunne gjøre noe med, og det jeg ikke kan gjøre noe med, snur jeg meg vek fra, det vedgår meg ikke mer. og jeg fortsetter sånn jeg. Tenk at eg skulle bruke så lang tid på å finne ut at jeg ikke skulle være som "alle andre" at jeg ikke måtte prøve å bli LIK noen liksom... Jeg prøver jo stadig å lære ungene mine dette, at de skal stole på seg selv, følge sin indre stemme, hvordan kunne jeg lære de noe jeg ikke før kunne selv? Blir jo nesten som å prøve å lære en fisk å klatre i trær det, har ikke kompetanse til det heller...... NEIDA, får komme meg hjem igjen fra disse vanvittige TANKEVIDDENE mine... og heller komme meg UT EN TUR. 

KNALL I PADDEN, eg er så fornøyd 

Klem fra Marianne.