OPTIMISTISK OG MOTIVERT - Bare les, ingen syting nå

Heeeeeeeeeeeeeeei.

Glad igjen no, måtte bare få sutre litt. Og det gjorde så godt. Men for all del, ankelen er fortsatt brukket, og jeg synes fortsatt at det er dumt, men jeg kan no smile litt likevel. Er jo bare TO uker igjen til jeg får ut skruen, og DA er ikke foten brukket lengre.... Tror jeg. Da starter jeg liksom på noe annet, da skal jeg gjøre det jeg må for å få foten helt funksjonsfrisk igjen, og jeg kan sikkert etterhvert gjøre det slutt med krykkene. 
Gleder meg til å bli helt bra igjen, gleder meg til å GÅ på jobb, til å kjøre bilen min litt, til å SYKLE UTE, for JODA, det skal jeg, og til å en dag stå jublende på en fjelltopp, ta en selfi og dele mitt smil med hele verden, eller de på Facebook i hvert fall. Jeg gleder meg til å ta mine barn med på shopping, og til å kunneleke og være aktiv med dem uten å ta hensyn til meg selv.

Nye prosjekter og planer og ønsker begynner å ta form i mitt hode, jeg bruker tiden godt nå til å kjenne på hva jeg virkelig ønsker med min trening. Jeg er en glad person, som av og til blir lei meg, sint eller det som verre er. 

Jeg har lært mye om meg selv, om hva jeg kan få til, og om hva som ikke er så viktig å få til likevel... Og jeg VET hva jeg trenger nå. Jeg får enormt mye støtte og oppmuntring fra min familie om mange av mine venner..... av og til noen gode skjenneprekener og, når jeg graver meg for dypt ned i min "sigemyr" eller prøver å gjemme meg i "kjelleren" igjen, jeg må bare rope ut litt av og til, så kommer hjelpen. jeg er så takknemlig at jeg har lyst å synge, og det skal jeg gjøre og,, for en trenger ikke krykker for å få det til. 


Verden dreier seg ikke bare om meg, men jeg ser at verden er et vakkert sted, og jeg vil være en "vakker" del av den. 

Jeg har det så fint nå jeg klarer å fokusere på det vakre, og likevel ikke overse det som ikke alltid er like vakkert. Jeg er heldig, jeg er liksom født på SOLSIDEN, og har en trygget jeg vet mange i denne verden mangler. Så når jeg sutrer og klager, så kan jeg gjøre det høylytt, for jeg vet at jeg blir hørt, forstått og hjulpet... Ikke alle har dette privilegiet. Jeg er heldig. 

Smileklem fra Marianne