KAMPVILJE, ikke mer klaging fra meg.

Da er endelig tiden kommet for å kjempe igjen. Det vil ta sin tid før foten min blir helt bra igjen, jeg har innsett det nå. 

Det er på tide å ta opp kampen mot MOTGANGEN. Jeg er blitt knallstreng og veldig tøff med meg selv nå, for ellers blir ikke jeg slik jeg liker at jeg er. 

Og nå snakker jeg ikke så mye om vekt, utseende og selvbilde. 

Det temaet er gørrkjedelige og ferdigskrevet for lenge siden. NEIDA, jeg skal kjempe for best mulig FUNKSJON i kroppen min.

 Dette har jeg kjempet med før, og når gleder jeg meg til å ta fatt på andre runde. Og da må jeg være knallhard meg meg selv, og stole på egne impulser. 

Jeg vet hva jeg må gjøre, og har nå startet med det. Endelig ferdig med å være så "syk". foten min trenger tid, men kroppen min trenger trening. 

Så da blir det sånn, 

TID TIL TRENING.

Jeg har lenge drømt om løping og klatring i fjellet, og det er egentlig litt meningsløs på drømme om ennå, for da fokuserer eg mye på at jeg ikke kan. 

Det er mye jeg faktisk KAN, så jeg var litt dum som la så mye velt på utilstrekkelighet. Det er gøy å være litt dum av og til, en blir liksom litt klokere av det. 

Og jeg har vært temmelig dum de siste årene, så i skrivende stund føler jeg meg knallklok!! for DUMHETEN min er forsvunnet, kanskje den regnet vekk?

Jeg er klar for sykling, svømming og tilrettelagt styrketrening. Jeg går også litt rolige turer med krykker, foreløpig på grus eler asfalt. og jeg belaster fot og annet slik jeg har lært og som føles riktig. 

Dette kan jeg, og jeg kjenner godt til hva som er mer vondt enn jeg liker..ha ha

Hilsen Marianne