En krykketur til sjøen

HEI IGJEN

Tok på meg ute-klær og gikk ut i regn og vind.

 Det var helt greit. Gikk ned mot sjøen, der blåste det mye. Gikk hjem igjen og spiste lapskaus. Det ble jeg mett av. Kan ut i fra følelse i kroppen og andre sansbare ting kjenne at turen kan kalles en treningsøkt. Tok mye bilder på turen, det er jo typisk meg. 

Må jo ta bilder av landskap og tryne mitt, må jeg ikke?? Må jo smile til verden, når verden er så vennlig å smile til meg?

Jeg tror jeg må bli mer opptatt av å gå OG MINDRE OPPTATT AV Å TA BILDER... 

Da vil ikke turen ta så lang tid, og jeg kan sikkert gå en tur til. Det var bra jeg gikk ut for jeg likte å gå inn igjen etter turen. Hadde ikke fått den opplevelsen hvis jeg hadde blitt sittende inne. Jeg likte å gå ned til sjøen, kommer nok til å gjøre det flere ganger.
Men kommer jeg å ta bilde flere ganger?

Klem fra Marianne