KVELDEN FØR DAGEN

Så sitter eg her . Og lurer på om eg skal legge meg.... i morgen er det tid for operasjon, skruen skal ut, altså , skruen i ankelen, Den som har fikset dette bruddet som skjedde for tre månder og tre dager, og to og en halv time siden
Har gruet meg til det som skal skje i morgen, fordi jeg ikke liker å bli operert. Men det er det sikkert ingen som gjør. Jeg må finne noe annet å tenke på nå. Jeg må begynne å glede meg, for det er så mye gøyere.. For jeg kjenner jeg er så lei av dette nå, å måtte bruke krykker, ikke kunne tråkke på min høye fot, ikke kunne leve det livet jeg har lyst til å leve. Jeg har hatt så god tid og anledning til å reflektere, tenke, gruble, og snu på noen fliser. Ja, denne SKRUEN har på mange måter gjort meg godt, men nå er den på vei ut, bokstavelig talt.
Folk eg har snakket med i kveld, sier at operasjonen i morgen ikke er noe å være redd for.. Så da får jeg vel bare høre på mine venner og ikke være redd.... Håper de vet ka de snakker om då... at de virkelig har undersøkt at dette ikke er noe å grue seg for, må jo stole på folk sant?
 Skal i hvert fall ikke si noe mer om at jeg gruer meg, for det er jo egentlig bare min sak.... Glad for at dette kapittelet sannsynligvis er avsluttet å, at jeg etterhvert kan begynne å gå uten krykker, uten skruer, uten smerter, bare GÅ og komme fram,,,,
Gleder meg til å kunne sykle til jobb, for det var jo derfor jeg begynte med denne syklingen.....
Jeg må jo bare le litt av hele greien egentlig..........
GOD NATT