BALANSE. Lett og falle....

OM BALANSE OG ENERGI OG SÅNN.... trur eg

Da har jeg klart å bære på meg litt nye smerter i rygg og nakke. Som om ikke ankelen var plagsom nok. Så da er jeg kanskje litt mer i "balanse", når jeg har vondt både på toppen og bunnen av meg selv? Ja forresten, bekkenet og er med på smertelaget, så da er midten og godt dekket. Men jeg bare MÅTTE bære opp veden fra min far sin ivrige rydding og saging nedenfor hagen min. Han hintet lit tom at jeg kunne gjøre det, siden jeg har ryggsekk og relativt stor vilje til å røre på meg. Og det er jo ok å røre seg litt selv om en bruker krykker ennå. Og tanken til min far var nok litt om gangen og bare en liten stund, som en start liksom.... Men hva skjedde? Jo, jeg ble helt hekta, for hver tur jeg bar opp veden, tenkte jeg , neste tur er siste tur, og haugen oppe i hagen vokste, men jeg synes liksom ikke har haugen nede ble mindre. Jeg tok fullere og fullere sekk for hver gang, og gikk fortere og fortere. Til slutt (etter noen timer med dette) mistet jeg en diger vedkubben ned på den FRISKE foten, og det ble slutten for denne galskapen. Sliten og sulten gikk jeg, inn, meget misfornøyd med å ikke ha blitt ferdig med jobben. Jeg kom på at jeg har jo 5 barn, som egentlig liker godt å være med å gjøre en innsats, så neste dag ville jeg be de om å være med. Skulle jo kanskje ha tenkt på det litt før, men det er ikke helt min stil. Veden er bæret opp nå, takket være mine 5 sterke og spreke og hjelpsomme barn. 

men hva var poenget med dette innlegget egentlig? 

Hva er LÆREPENGEN her?

JODA, jeg har selvsagt fått en herlig påminnelse om dette med BALANSE og sånn.... Og bruk av energi. For jeg bruker jo endel energi på å "bli frisk" ennå, og kropp og sjel heger visst sammen sies det. I dag (SØNDAG OG GREIER) våknet jeg altfor tidlig, og fikk fort bare EN tanke i hodet "EG MÅ TRENE". Og det var forid jeg hadde så vondt i overnevnte punkter i kroppen. Umulig å ignorere eller sove det vekk. Det var bare o hive seg på spinningsykkelen og sette på gøy musikk, og la beina jobbe meg varm og mør... Etter en time med dette, var smertene under kontroll, og foten ikke så aller verst heller. Bare litt mer hoven enn vanlig. Og i dag har ikke smertene vært verre enn at jeg liker de, iksom. Ja, i den grad det går an å like en smerte. Jeg har hvilt meg når jeg har kjent at det er nødvendig, og jeg har rørt meg når jeg må, 5 barn liker jo å bli dullet med, og jeg er sikkert altfor dullete med englebarna, men sånn har jeg bare blitt, ingenting å gjøre med det. Fortsatt sliten etter "jobben" men halloen, jeg har jo ikke gjort annet enn å bli bra i foten nå i over 4 mnd. Har jo prøvd med litt sånn flaut husarbeid, men dette var jo HARDT arbeid, ute,og jeg OVERDREV en smule sant?

Og så kommer grublingen, den gode typen. for jeg sitter igjen med denne BALANSETANKEN.

Og på hva jeg bruker min energi og tid på.

Jeg vet godt at jeg kommer fra en lei ubalanse, der jeg har gitt altfor mye av min energi og tid til å se "ned på meg selv", kritisere og av og til HATE noe ved meg som person, enten fysisk eller psykisk liksom. Noe så unødvendig og bortkastet. Jeg er veldig glad jeg kan kalle denne ubalansen for FORTID nå, jeg har liksom PØST på med det motsatte, sett "opp " på meg selv så mye at jeg begynner å bli litt lei av det. Kjenner at det er nok nå, jeg har vært litt HØY på meg selv en lang stund nå, men det var sånn jeg nå kan kjenne på at jeg er i BALANSE. OG det er så GØY. 

Bonusen er jo at jeg nå har 20 sekker med ved på tørk under terrassen, og at om ca 2 år, renner det godt i ovnen min en kald vinterdag og varmer en kald stue. Igjen,  BALANSE.

Veien videre må bli mer balansert nå vet jeg. Min angst for hva andre synes, for om jeg blir likt eller ikke, er borte. Jeg tenker ikke mer på sånne ting, for det som betyr noe er jo hva jeg liker og mener om meg. Jeg har brukt så lang tid som jeg trengte på å finne ut av dette. Finnes ingen oppskrift på når en finner det ut, en bare vet det når en vet det. i hvert fall jeg... 

Gleder meg til mer gangsperr, "smerte" og balansekunst....... Det er jo så gøy når det går litt gale....

KLEM fra Marianne