INVESTERINGER, EDDERKOPPER, OG GRUBLING PÅGÅR. BØR LESES VARSOMT!!!

Sikker på du vil lese dette??? 
Jeg er en grubler, en "tenker" liksom. Ikke en filosof, altså,sånne evner har jeg nok ikke.... 
Ikke at jeg alltid tenker meg om, det burde jeg kanskje lære meg å gjøre, men jeg tenker og analyserer og grubler mye ETTERPÅ noe har skjedde eller sånn. Kan vi kalle det hjernetrim?  en litt annerledes form? I hvert fall har eg hatt altfor god tid til å utføre denne "hjernetrimmen"no.


Jeg har vært singel i noen år (KREMT), og har kjent at det har gjort meg godt (innbiller meg det i hvert fall). 
Jeg har fått tilbake troen og håpet om at det finnes en for meg og i denne verden, men jøye meg så vanskelig det er blitt å finne "den rette". Da vi var små, kunne en jo bare si at "eg går etter deg", og så ble en kanskje sammen i storefri, hvis en fikk en venninne til å spørre for seg, eller om en hadde mot til å sende en lapp. Jeg våget ALDRI å gjøre sånt,men kunne "gå etter en" på veldig lang avstand sånn at ingen visste noe. Jeg innbiller meg at jeg er blitt litt tøffere nå, men kan fortsatt ta meg i å "gå etter noen" uten at de vet det, eller at jeg våger å gjøre noe med det. 
Vel, det er ikke så lett, for på NETT,er det bare EDDERKOPPER og det er ikke såååååå stas å vikle seg inn i sånne greier heller, det mister liksom sjarmen etter en stund.
 Men det er no min mening då. Og etter på har analysert og grublet i lange baner,innser eg at folk er kanskje blitt så redd for å INVESTERE litt i ekte kjærlighet(jeg også kanskje?). 
For sånne ting tar jo tid, og krever litt arbeid liksom,og det finnes kanskje ikke tid til sånt lengre?

Vel, det er mye som ikke er slik jeg tror eller trodde. Jeg trodde jo alltid at det å være tjukk var det samme som å være stygg, eller, at jeg som stor og tjukk, var veldig stygg, og det var så trist og litt urettferdig, for ingen andre tjukke folk var stygge, de var bare store.... Men etter MYYYYYE grubling og analysering, har jeg innsett at jeg ikke var spesielt stygg, bare STOR, og det er e grei endring i tankegangen, det synes i hvert fall eg. Jeg har fått investere mye tid i dette og det har gitt resultater for meg personlig, jeg har en finere selvfølelse nå, et finere selvbilde, det som er til å leve med. Jeg synes det var vondt å ødelegge ankelen så kraftig som jeg har gjort, men bortsett fra det, har livet mitt aldri vært bedre. 
Jeg er i en opptreningsfase (i hvert fall med ankelen da),og har endelig lært å kjenne på kroppen hva det vil si å overdrive. for hvis jeg  trener for mye, gir ankelen klar beskjed. og det gjør veldig vondt da, lenge... Jeg er sånn at jeg da trekker paralleller av disse signalene. dersom en overdriver noe bra, blir det vondt liksom.... jada...

Leser du fortsatt? Ja, da har du ikkje tatt helt skrekken 
Poenget mitt alt dette tankekaoset er ikke lett å få fram, men inne i hodet mitt kjenner jeg på at alt må være i balanse, eller at jeg liksom må vær ei balanse med meg selv og mine omgivelser. og jeg må gjøre det jeg må for å holde denne balansen slik jeg vil ha det. Gi mye, men våge å ta litt tilbake og. Ellers blir alt skjevt. 
Og jeg har ingen rett eller noe behov for å dømme eller rakke ned på veken meg selv eller andre folk jeg kjenner og vet gjør ting som sannsynligvis ikke er fint eller rett å gjøre mot seg selv eller andre. Vi er om vi er og vi gjør som vi gjør?
Jeg har i hvert fall innsett at JEG ikke lengre kan arrestere og straffe meg selv for hvert lille feiltrinn eller "trynings" her i livet. Det er alltid en grunn til at noe skjer og det er ikke alltid jeg klarer å seeller forstå hva som skjer før det er skjedd. Skal jeg sitte her  ANGRE resten av mitt liv, eller skal jeg ta sats og hoppe ut av det nå? 
Jeg hopper og og satser på å leve så høyt og så godt at neste eventuelle"trynings" merkes skikkelig og at jeg liggende nede kan smile av alt jeg har opplevd og vært med på "der oppe". Det er jo ikke sikkert det blir flere "tryningser" da, jeg trenger i hvert fall ikke være forbedret på det, for jeg aner egentlig ikke hva jeg skal forberede meg på. 
Jeg lurer på om det er blitt slik at jeg ikke er så redd lengre?? 
Er REDDAFISEN BORTEVEKKE???

Jeg finner da uansett alltid veien opp igjen, for jeg vet hva jeg vil nå
Klem fra Marianne

PS! "TRYNINGS" betyr å "gå på tryne" eller "gå på en smell" eller, å gjøre en tabbe av større eller mindre grad. jepp, det er sånn.