Et lykkelig selvbilde?

Denne helgen har eg gjort noe som eg aldri hadde trodd eg kom til å våge å gjøre. 

Eg har vært "PÅ BYN". MED KRYKKER!!!

 Det var så gøy. 

Selv om eg går på krykker, selv om eg liksom ikke liker å være ute på BYN om kvelden..... 

Hadde liksom ikke RÅD til dette da, er jo dyrt å spise mat ute på restaurant, drikke annet enn vann og ofte nattesøvnen for noen ekstra timer ute blant folk. Eg hadde alle gode unnskyldninger og grunner til å si NEI til å bli med, men så kom eg til å tenke på alternative, ka skal eg ellers finne på? Ka pleier eg å gjøre på en lørdagskveld når eg har "barnefri" og er alene hjemme? 

JODA, eg ser på tv, strikker, trener, rydder, og later som om det er det beste jeg vet her i livet. Men når jeg tenker meg om, er det mange år siden jeg har vært "ute", i Bergen by, uten at det er fordi jeg har gått på et av byfjellene og må ned i sentrum for å ta bussen hjem og sånn. Min kjære storesøster spurte om jeg ville bli med ut å spise middag, sammen med henne og noen av hennes venner, og uten å tenke meg om sa jeg bare JA. 

 Etterpå angret jeg litt, og prøvde å finne på en unnskyldning for å ikke gå. Sånn er det når STORESØSTER spør om jeg vil være med, jeg blir så PAFF at jeg bare sier ja, for at vi var små barn gjorde hun jo det hun kunne for å unngå å DRASSE rundt på meg..... he he he, tidene forandrer seg!!!

De siste måneder har jeg jo liksom hatt en meget god grunn til å "stenge" meg inne i huset mitt, på grunn av foten og sånn. Men jeg har jo ikke fått husarrest, jeg har liksom ingen "dom" jeg må sone, og jeg har LOV å leve litt tror jeg.. ha ha ha... Og gjett om jeg koste meg, selv om jeg skulket den trening og livsstil jeg har forpliktet meg til å gjennomføre. 

Selvom jeg hele mitt liv har sagt til meg selv at jeg ikke verken liker eller passer til å pynte meg og oppsøke "utesteder"og kanskje tiltrekke meg oppmerksomhet jeg føler jeg ikke fortjener. 

FY MEG så mange dumme tanker og unnskyldninger jeg har hatt for å sitte hjemme og bare være helt alene. Jeg har funnet roen som singel, det er bra for meg å være "alene" på den måten, men hva med et koselig sosialt liv, har jeg glemt hvor fint det kan være? På tide å skjerpe seg 200%!!! 

Og på søndagen var eg så trøtt at eg ikke engang vurderte om eg hadde lyst å trene. Trene kan eg jo gjøre i dag, etter eg er ferdig å skrive. For eg har fått en sånn ny energi og en slags ny livsglede eller lykke eller noe? Skal ikke så mye til egentlig.

 Jeg har selvsagt ikke RÅD til å gå ut å bruke mye penger i byen eller andre steder så veldig ofte, men jeg vet nå at jeg trenger det av og til. Og dette er jo noe som kan bli gøy spare til, 

Jeg trengte å komme litt på andre tanker, litt av "behandlingen" med fot og skade, må jo være å mestre livet slik livet er, ikke bare sitte å vente på at noe skal endre seg, for da føler jeg at jeg vil bli sittende å vente resten av livet, og det innser jeg at jeg ikke kan gjøre lengre. Jeg har for lenge siden hengt meg opp i en tanke, og den tanken var helt feil. Men siden det "bare" er en tanke, kan jeg jo bare slutte å tenke på den, så enkelt og så vanskelig. Men ikke umulig. Og det umulige blir mulig dersom en bare fjerner en bokstav. og det er U. 

Fant selvsagt ikke "drømmemannen" denne helgen, selv om jeg har tøyset mye med det. Sannheten er at jeg ikke har leitet heller, jeg glemte det. kanskje det egentlig ikke er så viktig for meg? kanskje jeg er lykkelig slik som livet er akkurat nå? Det følels sånn... En helg med teater og bytur kan løse opp i de utroligste floker, og gi ett nytt syn på livet. EG SMILER.

Klem fra Marianne

ps! Det er på HØY tid å skape seg et nytt selvbilde, for det gamle har jeg ikke bruk for lengre... Det gamle er så dårlig, elendig kvalitet og litt skadelig. Eg må trene på dette, for då tror jeg at bildet vil endre seg.