FLØYEN - RUNDEMANEN -FLØYEN. PÅ KRYKKER!!

ENDELIG PÅ EN TOPP IGJEN!!

I dag har jeg gått fra Fløyen til Runde-mannen sammen med min gode venninne Stine. Dette er en fin tur på gruslagt vei, så NULL problem for en med krykker og sånn......

Jeg har lengtet sånn etter å nå en topp igjen, for det er så flott  komme opp i høyde, og få et litt annet perspektiv på verden vi lever i. Nå er det jo lenge siden jeg har gått noe særlig langt, men jeg er blitt anbefalt av fysioen min å gå mye nå, og jeg trenger ikke mases på for  komme i gang med det. Men jeg var usikker på om jeg kunne klare det, for jeg vet ikke om jeg har klart å holde meg i form på de 3-4 mnd foten min har vært skadet, det har i hvert fall ikke vært særlig enkelt. 
Men det en ikke vet må en jo finne ut av, og jeg visste ikke at jeg klarte å gå opp til Rundemannen, før jeg stod på toppen, då kunne eg jo både se og føle det liksom.... 


Og det var tungt  gå opp dit ved hjelp av krykker, jeg hadde kanskje gitt opp hvis det ikke var for Stine, for hun hadde aldri vært der oppe, og jeg ville ikke ta fra henne sjansen. Men jeg hadde jo måtet gi meg hvis det ble vondt i foten eller at jeg ikke hadde energi til det. Men jeg hadde det veldig fint, hele veien!!! Nydelig vær og nydelig selskap. Så godt å ha noen å prate med når en er på tur, slik at en ikke roter seg for langt inn i egne grublerier! 
Og uansett hvor trist og vanskelig livet kan føles til vanlig, blir ingenting trist eller vondt nr en står på toppen av et fjell. ingenting føles umulig eller vanskelig når en har klart å nå et mål en ikke helt var sikkert på om var mulig å nå. Dette gjør noe med meg, dette får meg liksom til å smile, og det gir meg en visshet om at jeg kan klare meg enn jeg tror. Jeg må bare ikke gi opp, for da vil jeg jo ikke klare noenting. 
En vakker dag er jeg ferdig med å gå på krykker, men i denne opptreningsfasen, hvor jeg må "lære" foten min hvordan den skal gjøre det for å GÅ, må jeg holde motivasjonen oppe på en måte som gjør at jeg holder dette ut. Dette var en vakker dag på fejllet, med krykker, og min første tur etter ulykken. Jeg er glad jeg var i grei nk form til å gjennomføre
 Da jeg stod på TOPPEN, ved masten på Rundemannen,  kunne jeg beundre VIDDEN. Bare vent, snart skal jeg gå over den og, skal bare bli kvitt krykkene først, og sånn........ 

GRÅDI GREI tur i dag, men en GRÅDI GREI dame. 
Takk for turen Stine den fine 
(hon bli så flau når eg sier hon er fin, men det er hon).

Gleder meg til neste tur.

Klem fra Marianne