torsdag 13. november 2014

Mestring er så gøy. Jeg har tatt en avgjørelse!!!

En tur i skogen er MER enn en tur i skogen:

Solen skinte og jeg gikk en tur i skogen, nede ved sjøen. Alt var så vakkert og jeg fikk det plutselig for meg, som et lyn fra klar himmel!!!

Det et så gøy  å "overprøve" seg selv litt. Når jeg har bestemt meg for at dette kan jeg ikke få til, og så får jeg det til likevel, ja da har jeg det gøy.
Det er jo ikke omstendighetene som skal forme min sinnstilstand, men hvordan jeg velger å føle for dem.
Jeg godtar at jeg ikke har full bevegelsesfrihet ennå, det kommer når det kommer, og jeg føler meg litt alene og maktesløs til tider. Helt til jeg fikser situasjonen selv. 
Jeg KAN være med på et foreldremøte på skolen, sette meg noen fine turmål, sørge for å ha reint hus slik jeg liker det, og trene meg svett og blid. Jeg er heldig, for det finnes fine skog-og grusveier i nærheten som passer min skada fot, som utfordrer den litt og som gir meg en opplevelse av å MESTRE. 
Jeg har spinningsykkel i stuen, jeg KAN sitte der å spinne, mens jeg ser på TV eller leser bok, hører på musikk eller prater med barna mine. 
Jeg kommer aldri til å påstå at det er enkelt å takle en skade, sykdom og sånn, takle at en ikke fungerer slik en er vant til, det er heller ikke lett å være FRØKEN GLAD til enhver tid. Men jeg nekter å gi opp!!!

Jeg kjenner på at jeg har utviklet meg litt denne høsten, fått bedre selvtillitt,og jeg er i ferd med å danne meg et nytt og finere selvbilde.Jeg får ikke panikk selv om jeg ikke har trent en dag, og jeg får ikke hysterisk anfall om det ligger litt rusk og rot rundt omkring. Jeg kan jo bare fikse det......
Jeg er så fornøyd med framgangen,, og jeg vet at nå ha jeg sluppet taket FOR GODT i alt jeg har drasset rundt å av følelser jeg trodde jeg hadde behov for å føle. 
Jeg har satt ett punktum for noe, og føler ikke på en vanvittig opptur av den grunn, bare en god og varm indre ro, en trygghet, og en følelse av personlig makt. Det er så GØY å ha satt et PUNKTUM. 
Jeg føler meg mye snillere nå, alt er liksom forandret, det som tidligere var så vondt og trist, det er borte, ikke borte fordi ting har ordnet seg, men fordi de følesene ikke eier meg lengre,  og jeg vet at det er borte for alltid, for jeg har BESTEMT MEG 100% for at det nå ikke er noen vei tilbake, det er kun fremover veien går. 
Foten min blir bra etterhvert og resten av Mariannedamen er så bra som hun trenger og være. 
PUNKTUM........

 




Klem fra Marianne.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar