Ja, eg vet eg skal tenke positivt og sånn.
Men når treningen min er smertefull, synes eg den følelsen er litt "bånn".
Men smerten er normal, og jeg skal ikke være redd,
foten er jo ikke så bra, når noe så alvorlig har skjedd.
Litt for stramme muskler og andre greier inni foten,
lager smerter som strekker seg litt inn i hjerteroten....
Men, gjør det noe då? Eg er jo reparert,
foten er jo bare dårlig,
må eg bli så irritert?
Eg leser og lærer hvordan en ankel ser ut på innsiden
Eller vil i hvert fall vite hva som er årsaken til denne striden...
Eg lærer at smerte under trening og belastning er greit, men at hvilesmerten ikke skal være like sterk, ja det blir liksom litt teit.
Så da skal jeg finne en balanse og ha et mål for øye,
ikke lage fotfeil, bli litt mer nøye......
Ha ukesmål som dreier seg om små bagateller,
og ikke la nederlag sende meg rett i en "kjeller"
Denne uken har eg vært litt trist og sur,
eg har måttet presse meg til sykling, eller å gå ut en tur.
Jada, smerter har den effekten på meg,
eg synes så synd på meg selv, men av det blir eg fort lei.
For det er mye gøyere og smile og se opp,
tillate små pauser, men aldri si helt stopp.
Eg kan ikke ta det så mye med ro, det er ikke bra for kroppen,
det tar fortsatt tid å bli bra,men jeg skal opp igjen på toppen.
Klem fra Marianne
ps.....
its more
(det med liten skrift er alltid litt sånn alvorlig, dypt og psykisk oppløftende for meg jaffal)
Eg har grublet og analysert og tenkt på hva som kan være " MIN TOPP"
toppen ser ikke lik ut mer, det var "noe" jeg trengte å gi opp .
Nå vet eg hva eg vil, og hva eg er ment til å gjøre,
Eg velger å ta den veien no, lukke en dør, og hoppe inn i en ny og bedre tilværelse.
GUKKO GØY DETTE E
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar