INGEN FLERE FJELLTURER???

Hei.

Jeg skriver dette for å huske det til en annen gang. 

Da jeg var på Haukeland sykehus, tok røntgen av ankelen og fikk den triste beskjeden om ankelen som fortsatt er ødelagt, fikk jeg  streng beskjed. 

1. IKKE gå så mye på foten. 
2. IKKE gå i terreng. 
3. IKKE gå tur. 
4. ERGO......
5.  IKKE GÅ PÅ FJELLET??  

Ja, for en fjelltur er jo å gå mye, gå i terreng og gå tur... 

Kirurgen så både streng og bekymret ut, og jeg kunne ikke se at han spøkte. 

Han mente nok ALVOR ja. Og han vet jo hvordan det er med denne ankelen min. Så hvorfor ignorerer jeg det? Liker jeg smerter? Har jeg lyst å ødelegge meg enda mer??? 

Jaja, turen opp på toppen var fin den, på trass og viljestyrke kom jeg meg opp uten store smerter eller anstrengelser. Jeg er i grei form ennå tenker jeg. Men så skulle vi ned igjen da, min mor, min søster og jeg... og det er jo alltid litt masete med den nedturen, vi er redd for å falle og sånn, men vi klarer oss fint for vi er forsiktige. Min kjære far har fått DILLA på å bygge broer over myrer og vann på stiene på Tellevikfjellet o.l. så vi ville ta en titt på arbeidet. Det ble en del tråkking og en veldig koselig tur. sånne opplevelser setter jeg pris på. Jeg er så stol av både min far og min mor på hver sin måte. umulig å ikke være stolt av pappa, som står sånn på for å gjøre stiene bedre. Han er ikke alene om dette selvsagt, flere ildsjeler er i sving her. 

Men så er det mamma da, som nekter for at hun er i noen som helst fysisk form... hun går no i fjellet og det kan se ut som om hun liker det, og jeg tror hun er litt stolt over pappa sin innsats og, ja, jeg er faktisk sikker på det. Men nok om det. tilbake til foten min.. he he ... i skrivende stund sitter jeg her å angrer litt, selv om jeg smiler av opplevelsene jeg har hatt i dag. For når pappa alltid er på fjellet, og når jeg føler for å være med ham, må jeg jo opp der han er. og siden min mor synes at det er kjekt å gå på tur med siden døtre, så må jeg jo stille opp, siden jeg nyter dette jeg og... Og livet kan være kort og en må leve mens en lever. Så ja, det var ikke smart å gå i fjellet for foten sin skyld, og jeg kommer ikke til å gå en ny sånn tur med det første. Men jeg vet hvem jeg ønsker å være sammen med, oppleve noe med og ha det gøy med. Det er barna mine, familien min, og mine venner jeg ønsker å bruke tiden min på. Dette har jeg tenkt masse på, og kommer til å leve det ut. Fjellene står der jo når jeg er blitt operert og friskmeld en gang og, så det få jeg slutte å stresse sånn med.

Jeg kan i hvert fall meget godt og tydelig kjenne hva kirurgen mente med å begrense bruk av foten, og jeg kommer til å følge denne regelen resten av denne dagen i hvert fall.