VETERANSLANKEREN TAR ORDET IGJEN........Eget ansvar og egen stil?

Som veteranslanker har jeg som tidligere nevnt gjort en god del feile valg, tabber og flauser i min prosesss angående vektreduksjon. Jeg har gjort mye rett også siden vekten er betydelig mindre en i starten av denne lille "karrièren" Jeg liker å skryte av at jeg har klart å kvitte meg med 50 kilo og bla bla bla, men det er likevel ikke blitt slik at jeg har oppnådd en sunn vekt, så jeg må jo fortsette, og ikke gi opp. Jeg har gitt litt opp noen ganger, i form av å gå tilbake til gamle og usunne uvaner og vaner. Jeg har ikke fulgt noen fast metode eller mønster for å gå ned i vekt, jeg har bare fulgt impulser, trender og gode og mindre gode råd. Jeg har gjerne gjort ekstreme og store tiltak som jeg ikke har klart å holde ut. Det kan være lett for å bestille masse fantastiske pulverkurer o.a på nettet, legge mye penger i en fantastisk kjapp løsning. og som min venninne Anne sier: "alle slankekurer virker, hvis en bare gjennomfører den skikkelig". Og det kan hun ha rett i. Men så er det dette med gjennomføringen da. For hvem er det som skal passe på at en gjennomfører skikkelig? Og de som har laget denne kuren, vet de egentlig hva de driver med? Eller vil de bare tjene penger på andre behov for å gå ned i vekt?
Jeg har ofte blitt drittlei hele slankeprossessen, fordi den fyller hele livet mitt og tar all plass og fjerne all glede. Klarer liksom ikke å "LEVE", bare vente på den slanke kroppen...  Det er ikke noe særlig bra det heller!!!

I går kveld satt jeg å funderte litt på dette..
. HVA ER DEN BESTE SLANKEKUREN/DIETTEN? 
Jeg vet jo at vektreduksjon tar tid, og at ordet slanking ikke er så bra å bruke lengre, det skal liksom hete livestilendring nå... men en spade er en spade og slanking er slanking. Jeg trenger å kalle ting det det er, ikke lage meg sånne innviklede ord. Jeg vet jo at dersom en vil beholde en vektendring. må en leve etter det.
Jeg ser ofte på programmet "EKSTREMT VEKTTAP" og der klarer store folk å miste halve totalvekten på ett år. Jeg får se at de trener vanvittig mye, de er nøye fulgt opp av han der knallfine treningsmannen, og de får kostholdsopplæring og mye annet. og dette er inspirerende, men en får likevel ikke se HVORDAN eller HVA de spiser... Så der er metoden litt hemmelig.
Men tilbake til hva jeg fant ut i går kveld.... Jeg googlet altså: HVA ER DEN BESTE SLANKEMETODEN....det kom opp veldig mange forslag og artikler.... aller best likte jeg den der det stor at en må finne sin egen metode, den som funker for deg.... hmmmmmm da er en jo egentlig tilbake til utgangspunktet... Men det er jo helt rett. Jeg tror ikke så mye å ensidige superkurer lengre. Det blir for ekstremt, og det holder ikke i lengden, da må det være i kombinasjon med det kostholdet en har tenkt å leve med.
så jeg ble ikke noe klokere av å google egentlig... bare mer tankefull.... Men jeg tror det er rett, å finne det som funker for seg selv i forhold til den situasjonen en er i, i sitt eget liv. Ikke alltid  følge moten.

MIN METODE? 

Jeg har 5 barn, og de er jo selvsagt de mest fantastiske og skjønneste barna i hele verden. Og disse barna er mine viktigste personer i livet mitt, i tillegg til meg selv. Jeg vil at de skal ha et godt liv, være friske og sunne og lykkelige. Dette ønsker jeg for meg selv og. Barna mine treninger ingen drastiske vektendringer da, men de trenger å lære hvordan en skal leve for å forebygge og ha et balansert kosthold og aktivitet. Så det er her MIN metode må danne utgangspunkt. De vet at jeg har sluttet med snop og digg, men de vi ikke gjøre det samme. Det krever jeg ikke, men jeg vil påvirke dem til å redusere mengden og hva de kan få. De trenger det.

smootiesmilefjes

I går overasket de meg med å ville ha min middagsmat. De ville ha ferdigkjøpt fiskegrateng, de elsker det, men det ville ikke jeg siden den inneholder pasta (magen min er ikke så glad i gluten for tiden). Jeg steikte laks og laget potetmos (hjemmelaget) til meg selv. Og barna ville heller ha MIN mat enn gratengen, heldigvis var det mye laks, så alle som ville kunne få!!! Denne opplevelsen har fått meg til å tenke mye. Kanskje jeg kan påvirke mer, kanslkje det er meg som har mest å lære her. Jeg kan introdusere barna for en sunnere meny som passer til både meg og de... Dette tror jeg kan bli "MIN" metode, slik at det i hvert fall blir enklere og ikke så sært lengre?


Kjenner jeg er litt lei av å skrive om dette nå, fikk vondt i hodet... Er du lei av å lese om det og?
Jeg tenker at jeg tar en pause i stresset mitt nå.... og bare spiser sunt, lite, trener , lever og smiler... det funker for meg og mine

KLEM FRA VETERAN-SLANKEREN