Ingen har vandra den vegen.......???

God morgen.

Med fare for å være litt for dyp og dyster og tung,

 vil eg få dette ut av hodet mens dagen ennå er ung. 

Eg sitter jo ikke her å "depper", med furtemine på mine lepper. 

Det er bare et mønster i livet mitt som holder meg våken,

 for eg ser en fin utvei fra denne vanvittige tåken. 

Mitt mønster føles ofte som en sirkel som ikke er så god, for eg lager gode planer og så detter alt i do.

Livet er en sirkel, men veien bør ikke på i ring, 

og så lenge en havner på samme plassen, skjer det jo ingenting, Eg har gått i sirkel, men no skal eg forlange, at veien min videre, skal bukte seg som en slange.

JA, eg må bryte et mønster, og eg er begynt å få det til. 

Eg må ta noen ukjente skritt, og ikke være redd for å gå meg vill. 

Den veien eg vil gå, og måten eg vil vandre, 

må eg gjennomføre uansett hvilke meninger eg hører fra andre

Jada, eg er begynt å gå, på min "slangete" litt uoversiktlige vei. 

og når usikkerheten prøver å ta meg igjen, sier eg i fra, ja, for den er eg lei.

av og til går jeg veien alene, og ofte sammen med gode personer, 

eg opplever at mine venner støtter, ja de HEIER, dette er gode toner.

Eg kan jo ta mine valg, og velge ka eg vil fokusere på. så da vender jeg blikket mot lykken, og det blir den retningen eg vil gå. 

Og då må eg glemme at eg en gang har trodd på den tanken,

 at tallet på vekten var å gå den berømte planken. 

Eg vet og forstår at eg tok kraftig feil av veien,

 og no har eg sagt det igjen,

eg gjorde den samme dumme greien.....

Ja, for eg vet så godt om den feile vegen, eg kan den i blinde og uten kart og kompass, 

derfor må eg gå en annen retning sånn at eg kommer fram til en ny plass

SÅ DÅ GÅ EG DÅ (og eg kan jo plystre litt mens eg går???)