Fortsatt litt natt egentlig, men jeg er våken. Kjenner på en del muskelsmerter oa i kroppen, og da sover jeg ikke.
Jeg kan ofte våkne med smerter, men ikke så ofte som før. Det har vært verre.
Min første tanke når jeg våkner så smertepåvirket, er at jeg må trene. Med en gang. Selv om kroppen kanskje ikke vil, selv om det går litt tregt å spinningsykkelen eller annet. Jeg vet at dette er det eneste som hjelper, bedre enn Ibux /Paracet .
Men hallo, er dette et syte -og klageinnlegg ?? Vel, så langt er jeg kanskje litt der, men hør nå her. Denne påståtte smerten er faktisk min drivkraft eller min unnskyldning til å trene litt hver dag, eller mye, hvis jeg får mer energi av det. For når jeg er trofast mot treningen min, har jeg mindre vondt, sover bedre og humøret er bra.
Jeg har selvsagt opplevd å trene meg til gangsperr og sånn, men det er ikke sånn kronisk smerte, den forsvinner jo.
Jeg har også oppdaget at en Sundt og sukkerfritt kosthold gjør mine kroniske smerter betydelig mindre, og at et kakestykke eller annet sukkerholdig (jeg spiser aldri snop lengre 1,5 år uten nå) bringer med seg grusomme muskelsmerter i de kroniske slitasjeskader min rygg og nakke er påført . 
Dette er et mysterium, men min selvlærte erfaring. Jeg påstår ikke at det er sånn for alle, men det er sånn for meg. Så vekk med sukkeret !!!
Jeg bør altså holde kroppen i gang da! Og bare gjøre det jeg må for å ha det best mulig.
Fore kroppen med den sunne maten , sunn drikke og la fristende fristelser være i fred.
Det er ikke synd på meg i det hele tatt, jeg vet jeg må leve aktivt og sunt for å ha det bra. Og etter årevis med leiting etter rett "medisin" var det både overraskende og en lettelse at det var Roedemetoden som var svaret. Et balansert og sunt kosthold med nok mat og drikke , vanlig mat, og litt av alt , at dette skulle være den beste løsningen for meg. Litt morsomt og litt småtragisk å tenke på alle bortkastede investeringer i pulverkurer oa, men jeg hadde jo aldri visst hvor bra og enkel løsningen var om jeg ikke hadde gått i "pulverkurfellen". 
Det er mange veier å gå, og når en finner rett vei, vet en det bare.
Men, nå vil jeg starte arbeidet med å sette meg et mål for min livstilsendring, jeg trenger noe å se fram til, noe å jobbe mot liksom.
For jeg er bevisst at jeg ikke vil bli den "samme" mer, den store tunge triste damen, men dette er ikke et mål for framtiden. Jeg må begynne å se for meg hvordan jeg vil bli liksom. Jeg må virkelig ville det!
Jeg har tydelige treningsmål , og ikke dreier seg om å være smertefri. Være smertefri er mer et "daglig mål" det. Treningsmålene er satt, og de er bare gøye!
Jepp, jeg tar meg og en treningsøkt og tenker videre. Eg liker jo det, å spise, tenke, trene....
Ha en fin dag folkens, det skal i hvert fall jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar