EN GØY DAG

 No er eg så glad.
For endelig hadde eg nok mot og tøffhet i meg til å våge meg opp på Veten igjen, etter at eg for 9 måneder siden hadde en ulykke når eg skulle opp på den toppen. Dette har eg skrevet om før ja...
Men eg har lengtet og samtidig fryktet å ta turen opp der igjen, det er en temmelig bratt tur opp dit, og egentlig vil ikke ankelen min dette ennå, men den bestemmer ikke lengre.
Men det var noe med å passere det stedet ulykken skjedde som har holdt meg tilbake, jeg har liksom ikke klart å gå eller kjøre forbi der.

bilde fra ulykkesstedet, trygt inni bilen

Trodde ikke dette skulle prege meg så mye, men sånn var det no. Men en god venninne ble med, og da glemte jeg litt hvor redd og pysete eg egentlig er. Sammen med venninner kan eg jo tøffe meg litt, og toppen ble nådd etter litt pust og pes på veien. Ankelen tålte det, selv om den sutrer litt nå!
Det er på DENNE DATO 9 måneder siden ulykken skjedde, og på denne dato er jeg tilbake i full jobb, vært på Veten og er overlykkelig over å være i god nok form ti å orke en fjelltur som dette etter en aktiv dag i barnehagen. Jeg tror jeg kanskje er "tilbake" der jeg var før ulykken skjedde når det gjelder fysisk form og trenings-glede. Nå har jeg litt mer jeg må ta hensyn til når jeg gjerder innholdet på treningsøkten, og en personlig trener jeg pleide å trene med før sa alltid at trening skal gjøre litt vondt det :-) . Så da blir det sånn, treningsøkter med litt smerte i, er HELT ÅLREIT.








NB! har helt glemt å sjekke vekten denne uken, men jeg tenker eg er temmelig  tung og sånn ennå eg. tar det neste gang. Klem fra en lykkelig meg