lørdag 11. april 2015

Trening og vekttap

TRENING HVER DAG?
I følge veldig mange eksperter er det sunt, viktig og riktig å være i litt aktivitet hver eneste dag. Og dette gjelder uansett hva en holder på med, kroppen krever sitt hvis den skal være glad og samarbeidsvillig. Dette vet eg, og eg tar det på alvor. Jeg har trent både for mye og for lite tidligere, og vet ennå ikke hva som er passelig mengde trening for meg, jeg bare vet at jeg liker å være aktiv, og at tiden etter ulykken tok fra meg denne gleden. Gleden er på vei tilbake nå, for det er ikke like smertefullt å være i aktivitet lengre nå, bare litt vanskelig å få til enkelte ting. Denne uken har jeg trent mye tror jeg, i følge Grete Roede (nettsiden jeg registrerer alt på )  har jeg 28,2 trimpoeng, og det er egentlig nok med 7 poeng pr uke. I går skrev jeg har jeg ikke hadde lyst å veie meg, men jeg vet av erfaring at hvis jeg ikke gjør det, begynner jeg å gi litt blaffen i andre ting og. Det er viktig at jeg har full kontroll på mat og vekt. Jeg vet også av erfaring at når jeg trener mye, går ikke vekten ned så raskt, ikke sikker på hvorfor, men det er jo prosesser i kroppen jeg ikke kjenner til eller kan ha kontroll på også. Men med dette i bakhodet ble jeg ikke spesielt skuffet over en nedgang på kun 400 gram denne uken. Jeg vet at jeg har gjort det meste rett, men tenker at jeg kan øke kaloriinntaket litt, ja LITT, sånn at jeg ikke blir for lite mat i og med at jeg forbrenner veldig mye i treningen min. Fordelen med å være så stor og tng, er jo at en forbrenne MYE og dermed trenger LITT mer mat ( i kontrollerte former.)
Treningen har gitt meg energi, avspenning og en liten pause fra "virkeligheten".
Ikke at den er så fæl, men det gjør godt å få bruke kroppen litt når en har litt å tenke på og sånn, sant? Jeg trenger i hvert fall det. Og nå føler jeg at jeg hat fått livet mitt litt mer tilbake, ikke at jeg mistet livet selvsagt, men jeg mistet litt av innholdet i det da jeg ødela foten og ble satt ut av drift såpass lenge. Jeg er så glad og takknemlig for å være i gang igjen, og kjenner jeg føler sterkt med de som ikke er like heldige som meg i sånne situasjoner.
Ja, så jeg koser meg, og hviler en dag, dersom jeg ikke føler for å trene, passer bare på å være aktiv i 30 minutter, men ofte blir det mer. I dag er det søndag, og hviledag for mange. Jeg vet ennå ikke om jeg kommer til å trene,men tror nok at det lett kan skje. Den som lever får se.

Han en fin søndag, uansett. Klem fra Marianne

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar