Vekt og sånn, igjen

"Mamma, er du på sånn slankekurs igjen no"?

Ett av mine barn ser på meg mens vi sitter å spiser frokost. Jeg hol

der på å veie skiven jeg skal spise, og har skjært opp en haug meg forskjellige grønnsaker som ligger på et fat.

Javel, så barna vet hva som foregår nå. Har jo gjort dette før, men trodde ikke de la merke til det. Det er jo like greit at de vet det  egentlig, så lenge de oppfatter dette riktig, slik at de ikke tror at de også må nødvendigvis gå det i vekt. 

Jeg fortalte dem at kroppen min er for tung, jeg har liksom altfor mye å bære på, og det vil jeg ikke mer, for det er så tungt. Derfor må jeg passe på at jeg spiser nok mat, sunn mat, men ikke for mye mat. Videre fikk barna lov å veie litt forskjellig mat og drikke, og vips så ble det en fin og lærerrik situasjon for oss alle. Grådig bra de har en pedagog som mamma. Barna har jo bare godt av å få litt mer sunn og balansert næring de og.

 Litt om uken som snart er over: 
Jeg har veid og registret all mat og drikke jeg har inntatt, og jeg opplever at det føles så trygt å vite at det jeg har spist er balansert og riktig i forhold til hva kroppen trenger.
 Jeg har holdt kaloriinntaket innenfor det som er anbefalt og, ja, jeg har vært skikkelig flink denne uken. Men jeg vil ikke veie meg ennå, for jeg vet at jeg mister litt av "driven" når jeg ser det tallet, uansett.
Jepp, erfaringen min er gull verdt for meg. Kjenner meg sjøl såpass godt no.

 Veien videre er lang, og VEIEN ER MÅLET.