Ja så sitter jeg her da, men kaffekoppen og tente julelys, på årets nest siste dag. Og funderer og tenker, og ser tilbake på året som er gått.
Her kommer ingen oppsummering for det er ikke det jeg har på hjertet i dag.
Sånn må det være.
Jeg ler godt av meg selv når jeg kommer på hva jeg planlagt for 2016. Jeg skulle selvsagt bli veldig tynn, veldig rik, bli i god form og bli skikkelig sunn og frisk. og jeg skulle finne ">DEN RETTE". Jada, jeg skulle liksom finne meg en sånn skikkelig stilig type som virkelig skulle finne meg helt utrilig fantastisk. HVORDAN kan sånt planlegges egentlig? Jeg ler og ler og ler, og får litt krampe her jeg sitter.
jeg ble ikke rik, sånn pengemessig sett,
og glemte å leite etter "RETTEMANNEN".
Jeg har trent nok og spist nok sunn mat til å kunne kalle meg sprek og sunn, og jeg er glad for at det har gått over all forventning bra med min ødelagte ankel og evne til å bruke den funksjonelt.
En god latter skal jo liksom forlenge livet,
og med den latterkrampen jeg har nå, kommer jeg til å leve latterlig lenge, hvis dette stemmer. MEN, uansett hvor lenge jeg får leve på denne jord, er det opp til meg hvor bra mitt liv kan bli.
Tusen takk for 2016, og hei på deg 2017, som starter på søndag,
Jeg er klar, hvis det går an å bli klar. Har ikke noe valg uansett.
Rakettklem fra Marianne <3