Ingen ny start

Hei,
Ja så sitter jeg her da, men kaffekoppen og tente julelys, på årets nest siste dag. Og funderer og tenker, og ser tilbake på året som er gått.
Her kommer ingen oppsummering for det er ikke det jeg har på hjertet i dag.
Jeg tenker på hva som er vanlig for meg å å gjøre på slutten av et år. Jeg pleier å angre på alle feilene jeg har gjort, og jeg pleier å starte på nytt sammen med det nye året. I dag er noe annerledes. FOR jeg ANGRER ikke. Og jeg skal ikke starte på nytt. Jeg skal bare fortsette. Jeg har gjort meg mange fine erfaringer i år, lært mye og forstått det som før var misforstått. Jeg har  blitt en  ROEDEDAME, jeg har gått inn i et livslangt forhold med denne livsstilen, og jeg er trofast som få. Veien videre blir å komme ned i en sunn kroppsvekt, og bli værende der. Jeg har endelig kvittet meg med sperren jeg har laget meg på å nyte livet, prioritere riktig og glede meg over meg selv. Jeg tror selv jeg er en bedre person å omgås nå, for jeg trives i hvert fall med meg selv, og da bør det smitte over på andre og.. he he he.
Hva som kommer til å skje i 2017 vet jeg lite om. Jeg kan gruble meg ihjel på det, men det nytter jo ikke. Og heldigvis så får jeg ikke vite hva som skjer før det skjer,
Sånn må det være.
Jeg ler godt av meg selv når jeg kommer på hva jeg planlagt for 2016. Jeg skulle selvsagt bli veldig tynn, veldig rik, bli i god form og bli skikkelig sunn og frisk. og jeg skulle finne ">DEN RETTE". Jada, jeg skulle liksom finne meg en sånn skikkelig stilig type som virkelig skulle finne meg helt utrilig fantastisk. HVORDAN  kan sånt planlegges egentlig? Jeg ler og ler og ler, og får litt krampe her jeg sitter.
jeg ble ikke rik, sånn pengemessig sett,

og glemte å leite etter "RETTEMANNEN".

Jeg har trent nok og spist nok sunn mat til å kunne kalle meg sprek og sunn, og jeg er glad for at det har gått over all forventning bra med min ødelagte ankel og evne til å bruke den funksjonelt.

En god latter skal jo liksom forlenge livet,
og  med den latterkrampen jeg har nå, kommer jeg til å leve latterlig lenge, hvis dette stemmer. MEN, uansett hvor lenge jeg får leve på denne jord, er det opp til meg hvor bra mitt liv kan bli.

Tusen takk for 2016, og hei på deg 2017, som starter på søndag,
Jeg er klar, hvis det går an å bli klar. Har ikke noe valg uansett.

Rakettklem fra Marianne <3