Mye sjølskryt for tiden , men jeg er så fornøyd og stolt over at livet jeg lever endelig føles rett for meg og er i tråd med det som er best for meg. 
I dag har vi feiret at min datter fyller 11 år. To store besøk på en dag, venninnegjengen først og familien til slutt.
Dagen har gått med til matlaging og baking. Og på sånne dager har fristelser og utfordringer stått i kø. Baking har alltid betydd smaking og dømmekraften på hvilken mat som inntas på sånne dager har alltid vært svekket.
Takket være tyggistipset ble ikke smakeorgien særlig stor, for etter å ha pusset tenner kraftig, og en solid tyggisklyse i munnen ble smak-og luktesansen kraftig svekket i baketiden.
Og den "gamleMarianne" hadde faktisk gruet seg litt til å få huset fullt i folk, pga at en vanligvis pynter seg når en inviterer til fest. Jeg var så usikker på det å pynte meg, fikk det liksom ikke helt til.
Men det var heldigvis før......
Utrolig gøy å ta sjansen på å gå i skjørt og oppdage til min store glede at jeg ikke føler meg som en liten jordklode av den grunn. 
Så nå har jeg erfart noe nytt og veldig godt og verdifullt for meg. Jeg frådser ikke når det er mange fristelser rundt meg og jeg koser meg med barna, gjester, finklær og god stemning. Vet at en eneste munnfull av det som for meg er blitt "farlig " mat, kunne ødelagt hele opplevelsen min.
Er det sånn det er å være en "tørrlagt sukkeravhengig"?
He he, sikker ikke noe som heter det engang...
men glad for at jeg kan legge meg i kveld med et smil om munnen, uten kvalmen og "skammen" hvor jeg lover på tro og ære å aldri mer gjøre sånt mot meg selv.
Jeg vet nå at jeg er verdifull nok til å fortjene å ha det bra! 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar