Burde nok aldri joggesko kjøpe.
Burde aldri tatt de på,
Burde aldri veksle mellom å løpe og å gå.
Jeg sa allltid at jeg bare løper hvis jeg må, eller finner noe fint å se på😘.
Så hva skjedde, og hvorfor er det sånn, at jeg nå har løpt både morgen og kveld uten å falle ned på bånn?
Jeg har litt trøbbel med å bestemme meg for om jeg skal løpe ute eller inne. Løpsopplevelsen er best ute, frisk luft på kinnet. Men inne er det varmere og lettere å gå på do, jeg vil jo gjerne holde reine mine nye joggesko.
Jeg har satt meg et løpemål, som jeg vet jeg skal klare, jeg er raskere enn en skilpadde men treigere enn en hare. Likevel skal jeg få til 5 kilometer uten problemer,
og på tredemøllen i dag, fikk jeg følelsen av hva som skjer når en trener
Jeg klarte å gjennomføre , jeg har løpt mine første 5!! Og tok meg en real styrkeøkt etterpå før jeg ble kvalm og gikk hjem. 
Veien videre er å vende kroppen til å løpe lenge,
om en måned er det løpefest i Bergen, og jeg har en ny grense på sprenge .
Jeg har aldri deltatt i et 5km løp, det har liksom ikke vært noe for en som meg, men nå skal grensen brytes, jeg går jo en annen vei😁.
Bergen City Maraton, dette kan plutselig går bra. At deltagerene der løper fortere enn meg, gjør meg likeglad.
For jeg konkurrerer bare mot en person og det er meg selv,
takknemmlig for at jeg kan, og at tro kan flytte fjell.
Jubelklem fra Marianne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar