Forrige lørdag skulle jeg og ungene mine i svømmehallen å bade/svømme. Vi gjør det sånn av og til, men nå var det lenge siden vi har gjort dette.
Jeg fant fram min gode gamle badedrakt som jeg trives godt i. 
Etter nødvendig vask og dusj var vi endelig i bassenget. Ungene liker å leke, og nå er de blitt så store og svømmedyktige at mor kan ta noen svømmelengder på egenhånd . Så det var min plan. Svømming er ikke noe jeg gjør ofte, så teknikk og stil er da så som så. Men jeg svømte. Etter ca 10-12 svømmetak begynte badedrakten å leve sitt eget liv. Det var som im den ikke var der lengre. Den begynte å flyte og for hvert svømmetak ville stroppene gli av skuldrene .. den liksom danset rundt livet og oppførte seg ikke slik en badedrakt skal. Den var altfor stor. Jeg hadde i farten glemt at jeg er blitt mye mindre i kroppen. For det er lett å glemme når en alltid har vært stor.
Resten av svømmeøkten ble en kamp mot å ikke bli anmeldt for blotting (ufrivillig) og ungene måtte bare finne seh i at mamma ikke var med på stuping og "bombehopp" denne gangen. Litt flau opplevelse som eg ler godt av no.
Får bare spare til ny badedrakt for den gode gamle har nå hatt sin siste svømmetur på denne kroppen
Vekten hår fortsatt rolig nedover og cm forsvinner gradvis. Ikke så langt igjen til vektmål er nådd.
Eg smiler.
Klem fra Marianne .
PS! Skal huske å prøve bikinien hjemme før eg besøker badestranden i sommer. 😂👙😱
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar