Den lørdagen eg løp 5 km på Bergen City Maraton

Hei igjen. 

Da har jeg altså klart å gjennomføre mitt første 5km løp. Og det føles helt uvirkelig. Jeg har alltid drømt om å få være en av disse som løper, men aldri hatt mot, eller helse til å bli med. Jeg har bare hatt lyst sånn innerst inne, men ikke våget å gjøre noe med det. Men i dag ble det endelig min tur. Og jeg er så stolt at jeg faktisk måtte felle noen tårer og. Da jeg var med på oppvarmingen i Nygårdsparken kjente jeg at jeg kanskje ikke kom til å klare det, for sånn er det jo å varma opp, en må liksom få kroppen over i trenemodus og det er litt tungt. Men etter litt løping og felles aerobic (det var gøy) tankte jeg ikke mer på at jeg var trøtt. Løypen startet med en litt sånn lei oppoverbakke, go jeg døde litt akkurat da, men lot meg ikke stoppe. Jeg hadde jo bestemt meg for å gjøre som Forrest Gump, bare løpe liksom... Når mange løper sammen blir en av og til forbiløpt, men jammen meg klarte jeg å løpe forbi noen og. Jeg har jo tenkt mye på om jeg kom til å bli den siste i mål (har opplevd det i en annen sammenheng, PYTON) men siden en løp sammen med folk i alle aldre og fasonger, sammen med de som løp halv og hel maraton, hadde alle ulik energi og innsats disse "siste" 5 km. Det gikk fort å glemme alle andre, og kun fokusere så seg selv. etter ca 2 km av mitt løp, begynte jeg å kjenne på en liten krampe under den ene foten. IKKE foten med skruer i, den oppførte seg fint hele veien, men den andre. Ikke godt med sånn krampe, den vil på ingen måte gi seg. Og, Nordnes har visst noen helt utrolige små men akk så bratte oppoverbakker på lur, og de skal en ikke spøke med. 

Etter litt god drikke underveis, dvs drikken var kjempegod, men jeg kunne jo ikke drikke så mye, (flott med drikkestasjon) bestemte jeg meg for å løpe litt fortere, for nå visste jeg at det var slutt på oppoverbakkene. Vakre Nordnesparken gav meg en utrolig god løpeopplevlese og etterhvert innså jeg at jeg aldri har vært så glad for å kunne skimte BRYGGEN I BERGEN (målområdet) som i dag. Jeg er imponert over de som har løpt i dag, spesielt over de som løper halv og hel maraton. Det er utrolig inspirerende å tenke på at noen løper lengre enn meg. Men jeg tror pr i dag at det holder for meg med 5 km løp... i hvert fall i dag... ka som skjer videre, vet eg ikkje før videre er blitt nåtid...

SÅÅÅÅ, fra å være en som ikke liker å løpe (det var jo aldri noe særlig å løpe da jeg var nesten 60 kg tyngre...) er jeg i ferd med å bli en sånn dame som ELSKER å løpe.... ? Er det mulig? 

JA😍😍😍😍