Jogge?? Eg?? Pøh....

God morgen 

I skrivende stund sitter jeg på spinningsykkelen og peser og trør. 

Jeg trener når jeg må, og føler at jeg bør . 

Dessverre er kroppen så vondt at trening er et krav, men da får jeg jo trent selvom innsatsen er litt lav. Jeg skal ikke trene så hardt hver gang jeg trener, men regelmessig mosjon vet jeg at jeg fortjener. 

I går var det skogstur ned til sjøen, sammen med min datter, og at vi faktisk løp hele veien er mer enn jeg fatter!! 

Hun ville løpe , og jeg tenkte NEI, 

du får bare løpe, men det klarer ikke jeg. Likevel så merket jeg at jeg plutselig begynte å sette opp mitt tempo,

 var det morsinstinktet som slo inn, eller ville jeg ikke være den med trege sko?

I hvert fall så løp vi, det det var så gøy, humøret på topp, for min jente er full av skøy. 

Etter økten var den opererte ankelen sur, for jeg har jo lovet den at det ikke blir noen joggetur. 

Men en gang i blant må det være liv å teste grenser og gjøre ett forsøk , og dersom noen blir sur for det, tåler de ikkje spøk. 

Takk for turen min spreke venn