Uvilje, uvane, VILJE, VANE....

GOD SØNDAG

Uvilje og uvane har fulgt meg i mange år.
Jeg har visst om at jeg er for tung, men ikke hatt lyst til å vite hvor jeg står.
Jeg har hatt en uvilje sterkere enn jeg trodde var mulig,
 og uvaner som stod i kø, jeg tok det aldri helt "kuli".

MEN, nå er jeg i gang, prosessen er begynt,
 uvaner knuses, selv om uvanen ber tynt...
Hvis viljen er like sterk som UVILJEN var,
ja, da når jeg målet, uansett hvor lang tid det tar.
Det er ikke bare vektmålet som er viktig for meg,
jeg trenger å endre hele livsstilen, den saken er grei.

Denne veien jeg nå har funnet, blir til mens jeg går,
men med ROEDE-METOEN som kommer jeg alltid til å vite hvor jeg står.

Uvanen som nå skal knuses og for alltid legges vekk,
er måten jeg lager mat på, for her er jeg ikke så kjekk.
Mens maten lages, smaker jeg på den hele tiden
mens osten skjæres, går en ekstra snei ut til siden (og inn i munnen)
når jeg gjør dette, har jeg ikke peiling på hvor mange kalorier jeg spiser,
og når måltidet starter, er jeg likegyldig til hva vekten viser.
NEI, nå er det nok små-spising i det skjulte og helt ubevisst
 det er ikke noe mysterium lengre på hvorfor jeg ikke kom i mål i min "livsstilsendring" sist.

Neste UVANE er måten jeg tenker og dermed spiser
etter en treningsøkt trodde jeg at jeg kunne spise som "griser".
Jeg innbilte meg at jeg trengte masse mat siden jeg var så flink å trene,
 men jeg måtte ha trent 10 ganger mer hvis jeg all den maten skulle fortjene.

SÅÅÅÅ uvanene knuses, en etter en, jeg er sta nok til det, og det blir varige mên.

NÅ VIL JEG DETTE; og kan se for meg målet der framme,
jeg fortjener denne "turen", og skal ikke bli igjen bli den "samme"

#roedemetoen